Usikker fremtid for kunsterstipend

– Jeg prøver å ikke bekymre meg – hvis jeg skal tenke på mine økonomiske begrensninger blir jeg hemmet i arbeidet mitt. Det er dager der jeg kjenner at det kveler meg litt, forteller Ellen Ringstad, studentrepresentant ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB).

Stipendordningen som gav avgangstudenter over 23 000 kroner per fullførte studieår har nå blitt avviklet, for å bli erstattet av en ny ordning. Ringstad er ikke i tvil om at den gamle stipendordningen er viktig for avgangsstudentene, som går inn i en lavtlønnet og usikker arbeidssituasjon.

Studentrepresentanten er likevel heldig. Hun er tredjeårsstudent og hører dermed innunder den gamle ordningen. Verre er det for Anne Stinessen. Hun begynte studiene ved KHiB i høst, og vil ikke automatisk få et etableringsstipend.

– Situasjonen nå føles utrygg. Vi bør få et etableringsstipend som nyutdannede på lik linje med de som har fullført i årene før oss, mener Stinessen.

Søknadsbasert

Bakgrunnen for avviklingen er at det kan være tvil om ordningen samsvarer med EØS-avtalen fordi den ikke inkluderer alle. Studier i utlandet eller nyetablerte institusjoner får ikke rett på stipendet. Inger Lise Kurseth, seniorrådgiver i Kulturdepartementet, sier at de derfor må endre på avtalen.

– Avtalen vil bli søknadsbasert. Som nyutdannet kunstner må man legge frem en plan. Ikke alle ender opp som utøvende kunstnere etter utdanning, og får derfor ikke bruk for stipendet til det formålet, sier Kurseth.

Mer informasjon om den nye stipendordningen kan departementet ikke gå ut med før saken har vært oppe til høring på nytt. Kurseth innser at det ikke er lett å legge frem en ferdigspikret plan på hva man skal gjøre etter endt utdanning når man er sin egen arbeidsgiver. Hun mener likevel at det ikke vil ha så store følger.

– En endring vil ikke få konsekvenser for studentene fordi veldig mange fremdeles vil få stipend.

Strategisk kunst

Selv om Ringstad ønsker at alle skal få de samme mulighetene, ser hun likevel at den søknadsbaserte ordningen kan være problematisk.

– Det blir flere om beinet som må søke i stedet for å få, og det kan føre til konkurranse. Kanskje man risikerer at kunsten blir mer strømlinjeformet, sier hun.

Magnhild Øen Nordahl, tidligere student ved KHiB, konstaterer at det kan føre til en konkurranse som nødvendigvis ikke vil være fruktbar eller rettferdig. Hun er enig i at planlegging kan være vanskelig.

– Det må være realistiske krav, man kan ikke forvente klare planer. Veien blir i stor grad til mens man går når man driver med kunst. En ny ordning bør være åpen for det.

Mindre trygghet

Nordahl gikk ut av KHiB våren 2010, og hevder selv at stipendet hun fikk var avgjørende for at hun kunne danne seg et fotfeste. Hun har blant annet kjøpt nødvendig utstyr som hun ikke lenger hadde tilgang til gjennom skolen, hatt sin første soloutstilling, startet opp en kunstnerresidens og hatt utstilling i Sveits.

– Jeg og alle jeg kjenner som har gått ut har fått god bruk for stipendet og det har vært avgjørende for min kunstneriske produksjon. Fokuset blir begrenset uten den tryggheten i ryggen, sier hun.

Ringstad er enig.

– Søknader som krever planer på hva man skal gjøre et år frem i tid er veldig begrensende for min kunstneriske utvikling, sier studentrepresentanten.

Ringstad, Stinessen og Nordahl er positive til at nyordningen skal bli rettferdig, så lenge de kan regne med at like mange vil få mulighet til å få et stipend, og at beløpet ikke minker. Nordahl er likevel redd for videre konsekvenser.

– Frykten er at ordningen først går over til å bli søknadsbasert, for så å forsvinne helt etter et par år, sier hun.

Seniorrådgiver i Kulturdepartementet, Inger Lise Kurseth, ønsker foreløpig ikke å uttale seg videre om saken.