Siden vedtaket om endring av vaktloven i 2009 har det vært stor usikkerhet knyttet til konsekvensene for de studentdrevne utestedene i Bergen.

– Det er først og fremst svært gledelig at våre innspill til den nye vaktloven har blitt tatt til følge. Alt er ikke hundre prosent klarlagt ennå, så vi avventer champagnesprettingen, men vi er ved godt mot. Vi feirer med øl foreløpig, smiler en fornøyd Solgunn Slåtto.

Hulen-lederen er godt fornøyd med at de trolig kan fortsette med eget vakthold på samme måte som tidligere.

– Vi leser forskriften som at vi i stor grad kan fortsette slik vi har det i dag. Det er ikke bare av stor økonomisk betydning, men også sosialt. Nå møter studentene sine egne i døra, som jeg mener er vår største styrke. Forholdet mellom vakter og gjester blir mindre autoritært, og man føler seg mer på linje med de som er på jobb, sier Slåtto.

– Bidratt positivt

Hovedpoenget bak lovendringen var å bedre sikre kvalitetsnivået på vaktene, blant annet ved å stille høyere krav til utdanning og sertifisering. Merethe Rein, seniorrådgiver i Justisdepartementet, bekrefter at steder som Kvarteret, Hulen og Klubben på NHH, der man bare opererer med ordensvakter, slipper noe billigere unna.

– Nå er det vedtatt i Stortinget at det skal mer utdanning inn i vaktkorpset, men vi har også lyttet til blant annet Hulens høringsuttalelse om at det blir veldig tungt å administrere hvis de blir nødt til å fullt utdanne alle som vektere. Studentorganisasjonene har absolutt bidratt positivt i høringsprosessen, sier Rein.

Hun understreker at man har prøvd å løse utfordringene på en enklest mulig måte.

– De må fortsatt søke politiet om godkjennelse, men med den nye forskriften trenger de bare et teorikurs pluss praksisopplæring internt for å tilfredsstille lovverket. Vi har vært opptatt av å få til et lite byråkratisk system, der det blir lettere å få ordensvaktene gjennom, sier Rein.

Bra for studentene

Jette Christensen, stortingsrepresentant for Hordaland Arbeiderparti, har selv jobbet mye med å ivareta studentenes interesser fra stortingsbenken. Hun er glad for at saken endte med at studentstedene i stor grad kan fortsette på samme måte som tidligere.

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. En seier for studentkulturen, og en seier for gjestene, sier Christensen.

Hun er lettet over at forskriften også ivaretok studentstedenes interesser.

– Det har vært mye «worst case scenario blues», som heldigvis ikke skjedde. Studentenes fritid skal brukes til å stå i døra på Hulen, og ikke til å på å gå på mer skole, sier hun.

– Ville slitt

At de studentdrevne utestedene nå ser ut til å kun måtte tilfredstille strengere krav til et teoretisk kurs, ser Solgunn Slåtto på som gledelig.

– Det ville vært helt urimelig om vi ble pålagt så strenge utdanningskrav til vaktholdet som det først ble skissert. Hvis vi skulle være nødt til å gi den samme utdanningen til våre vakter som profesjonelle aktører, ville vi slitt kraftig med rekrutteringen, sier Slåtto.

Jette Christensen sier det var viktig å gjøre endringer, både for gjestenes og vaktenes sikkerhet. Samtidig mener hun Hulen fortjener skryt for arbeidet deres.

– Det var viktig å sikre frivillighetskulturen. Her har Hulen gjort en kjempeinnsats, og leverte en veldig god høringsuttalelse som påvirket mye, sier hun.

Slåtto er glad for at det ikke bare ble fokusert på de verste tilfellene fra hovedstaden, men at det også ble tatt hensyn til deres måte å drive utesteder på.

– Vi fryktet jo at staten, som fremst av alle burde verdsette frivilligheten, med denne lovendringen sparket ned den frivillighetskulturen som rår i Norge. Hele landet, og spesielt kulturen, er jo bygget på frivillighet. Heldigvis ble det ivaretatt, sier Slåtto.

Avventer læreplan

Selv om det finnes smutthull som gjør vaktutdannelsen lettere for steder som Hulen og Kvarteret, må trolig kursingen deres inn til revidering.

I forbindelse med den nye vaktloven skal det også utarbeides nye læreplaner for vaktutdannelsen. Merethe Rein, seniorrådgiver i Justisdepartementet, forteller at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på dette.

– Det foreligger ingen tidsplan for dette arbeidet, men forhåpentligvis foreligger det en læreplan så fort som mulig, sier hun.

For Kvarteret og Hulen vil læreplanen primært gjelde noe strengere krav til de teoretiske kursene ordensvaktene deres må gjennomføre. Lars Arnesen, daglig leder ved Kvarteret, venter i spenning.

– Vi er veldig spente på læreplanen som politiet nå skal utarbeide. Selv om det ser ut til at vi slipper unna de største endringene, må vi nok likevel infinne oss med strengere krav til vår måte å drive vakthold på, sier han.

Selv om strengere krav trolig også betyr høyere utgifter, er Kvarteret godt forberedt.

– Nå har vi heldigvis tatt høyde for langt verre scenarier i budsjettet, og satt av betydelige midler til kursing av vaktene, så uansett skulle vi nok klart å komme oss gjennom det, sier Lars Arnesen.

Solgunn Slåtto tar også de eventuelle økte utgiftene med stor ro.

– Vi hadde ikke tålt for store økninger i kostnadene, men hvis det her blir snakk om en drøy tusenlapp per vakt, skal vi nok klare det helt fint, sier Hulen-lederen.