When a gingerbreadbaker ...

Det er en lystig gjeng som møter Studvest idet vi kommer inn døren på kjøkkenet på Norsk Lærerakademi (NLA). Her er det full aktivitet. Lukten er ikke til å ta feil av: en kilo margarin, en teskje farin, eggeplommer, mel og en kilo pepper i skjønn forening. Oppskriftrot eller ei, stemningen er god.

– Vi er som nissens alver, sier amerikanske Nora Simone Happny.

Hun var en av de internasjonale studentene som praktiserte norsk juletradisjon da Studentrådet ved NLA inviterte til pepperkakehusbygging søndag 21. november. Resultatet skal vises frem i Pepperkakebyen på Torgalmenningen som åpner fredag 26. november.

– Det er så smart å lage en pepperkakeversjon av Bergen. Ingen har laget en lignende by av Boston ennå. Dere skandinaviere er alltid to, nei, minst 20 skritt foran oss amerikanere, forteller Happny.

Ukjent byggemateriale

Leder for studentutvalget ved skolen, Camilla Hermansen, og leder for internasjonalisering, Siri Haug, forteller at rådet diskuterte ulike tiltak for å integrere de utenlandske studentene mer.

– De får lære seg litt om norsk tradisjon gjennom arbeidet med pepperkakehuset. Studentene fra Tyskland og USA kjenner til pepperkaker hjemmefra, mens de fra land som Etiopia og Kamerun aldri har sett det før, sier Hermansen, og sikter til etiopiske Ketema Kamile Kassa og Minota Seifu Gitore som holder på med å kjevle ut veggene.

– Vi hadde aldri trodd det skulle være så vanskelig som dette!

Som en av få høyere utdanningsinstitusjoner leverer NLA sitt bidrag til årets Pepperkakeby, som for øvrig feirer 20-årsjubileum i år. Studentene leverer selvfølgelig en miniversjon av eget skolebygg.

Ingen knekk

– Do we have a slikkepot, spør Truls Opheim.

Det hersker et kontrollert kaos på det trange kjøkkenet. Husveggene godgjør seg i ovnen, gløggen tømmes gradvis og stadig flere flokker seg rundt ferdighuset Studentrådet kjøpte inn for å være sikre på at de hadde et bidrag å levere.

De ivrige pepperkakebakerne er delt inn i tre stasjoner: deig, arkitektur og de som skal sette sammen husene. Den tradisjonelle knekken er byttet ut med den noe mer freidige limpistolen.

– Vi fikk tips om å bruke lim av mer erfarne bakere. Vi vet det ikke er korrekt, men det holder bygget sammen, og det er viktigst, sier Camilla Hermansen.

– Det ville vært pinlig å levere inn et bidrag som faller sammen, meddeler Siri Haug.

Tusenårsmål

En uforutsett faktor for de utenlandske bygningsarbeiderne og deres norske rettledere, var da de ansvarlige for Pepperkakebyen ringte og fortalte at bidraget måtte inn en dag tidligere enn planlagt. Amerikanske Nora tror ikke nødvendigvis en dag til eller fra hadde spilt en stor forskjell.

– Vi blir nok ikke ferdige før i 2025, samtidig som de utrydder fattigdom, sier Nora, som mener hun har bidratt mest med snakking og vitser.

Når Studvest forteller henne om fjorårets Pepperkakebymassakre responerer hun med vantro, men en noe mer subtil tilnærming til ødeleggelsene enn fjorårets lynsjestemning.

­– Det hadde vært morsomt om den som gjorde det måtte bygget et pepperkakehus hver dag! Og jeg håper ingen stjeler huset vårt, sier hun mens hun pynter reservehuset. Hun er virkelig i sitt ess:

– Norsk pepperkakehus møter gal amerikansk dekoratør! Væsjeguuud!