Kvalitet koster

Tekst: Susann Strømsvåg, Nestleder, fag- og forskningsansvarlig, Studentparlamentet ved UiB og Tommy Aarethun, Leder og læringsmiljøansvarlig, Studentparlamentet ved UiB.

Onsdag 7. januar la ekspertgruppen som har utredet finansieringen av universiteter og høyskoler frem sin rapport. De legger opp til et finansieringssystem som i større grad prioriterer kvalitet og gjennomføring.

Ekspertutvalget anbefaler at basiskomponenten i stor grad skal videreføres som den ligger i dag. Det er en vurdering vi er enige i, det er viktig at institusjonene får beholde sitt strategiske handlingsrom for å kunne gjøre de prioriteringer og valg de selv mener vil gi best kvalitet på både utdanning og forskning.

Det er viktig at finansieringssystemet gir institusjonene incentiv til å følge opp studentene og til å ha en kvalitet i utdanningen som sikrer at flest mulig gjennomfører studiene sine. Ekspertgruppen legger opp til en modell som prioriterer dette i større grad enn før ved at institusjonene skal belønnes for fullførte grader i tillegg til studiepoengsproduksjon.

Det blir også foreslått at det innføres flerårige utviklings-, kvalitets- og profilavtaler mellom departementet og den enkelte institusjon. Dette er et spennende grep som gir institusjonene mulighet til å profilere seg, og til å spisse seg innenfor enkelte områder. Avtalene kan også sikre at institusjonene prioriterer kvalitet i både utdanning og forskning, og at det legges mer vekt på å se de to i sammenheng. Med slike avtaler blir det altså rom for å premiere og vektlegge viktige aspekter som dagens finansieringssystem ikke fanger opp.

Ekspertgruppen anbefaler at det blir større konkurranse om tildelingen av studieplasser. Dette er en god anbefaling som vi håper vil bli tatt til følge. Skal man lykkes med å gjøre norsk utdanning og forskning bedre må det være konkurranse. Det er kvaliteten som må ligge til grunn for tildeling av studieplasser, ikke følelser og distriktspolitikk.

Ekspertgruppen har også vært innom tanken på å foreslå en siteringsindikator, men har landet på å anbefale en utredning av hvordan en slik indikator kan utformes. Vi er positive til en slik indikator på resultatsiden og mener at dette sier noe om substansen (les: kvaliteten) i det som blir publisert, og dermed supplerer publiseringsindikatoren på en god måte.

Vi hadde ventet at denne gruppen skulle gå lenger og foreslå flere endringer. Dette er likevel et forslag som signaliserer en retning og som nok må sees som «et steg» mot flere større endringer i finansieringen av Universitets- og høyskolesektoren de kommende årene.