Late forskere?

– Det er uheldig at så mange av de som er ansatt for å forske ikke produserer noe.

Tekst: Susann Strømsvåg, nestleder, fag- og forskningsansvarlig, Studentparlamentet ved UiB

I en artikkel i På Høyden 26.02 kunne vi lese at mange av forskerne ved Universitetet i Bergen (UiB) ikke har publisert noe i løpet av en to-års periode. Spesielt førsteamanuensene er lite produktive, én av tre har ikke publisert noe poenggivende i løpet av de siste to årene. Selv om situasjonen ser noe bedre ut etter fire år er dette fortsatt problematisk.

Som universitet har UiB et viktig samfunnsoppdrag. En del av dette er å bedrive forskning, og spesielt grunnforskning. Den jobben er det forskerne som er ansatt på UiB som skal gjøre, forskere som er finansiert av norske skattekroner.  Som med alt annet forventer man å få noe igjen for pengene man investerer, man forventer at jobben noen er ansatt til å gjøre blir gjort. På mange måter skiller nok det å være forsker seg fra mange andre jobber. Det er ingen enkel oppgave å fylle, man kan ikke nødvendigvis forske på bestilling. Likevel, når så mange som én av tre førsteamanuenser ikke produserer forskning i løpet av to år må det være rom for å forvente mer, kreve mer.

Det er uheldig at så mange av de som er ansatt for å forske ikke produserer noe. En ting er at det er uheldig fordi man investerer penger i en forsker uten å få noe igjen for pengene. Men det er ikke det største problemet. Som et universitet skal UiB drive med både forskning og utdanning. Dette er to arbeidsoppgaver som henger sterkt sammen, god forskning danner grunnlag for en god utdanning, og en god utdanning inspirerer dagens studenter til å bli morgendagens forskere.

Utdanninginstitusjoner som UiB er pålagt, gjennom Universitets- og høyskoleloven, å ha forskningsbasert utdanning. Legger man den mildeste definisjonen av dette til grunn vil det bety at de som underviser også skal forske. Her ligger da problemet; hvordan kan undervisningen være forskningsbasert når foreleseren som står foran i salen ikke har produsert forskning på flere år? Ved at så mange av våre forskere ikke produserer forskning rokker man altså ved et grunnleggende prinsipp i høyere utdanning, og det er problematisk.

Universitetet har et ansvar for at undervisningen som tilbys er forskningsbasert. Det betyr at UiB har et ansvar for å sørge for at de som foreleser også forsker. Helst skal det også være slik at foreleseren underviser i det samme temaet som personen forsker på. Først da kan vi virkelig dra nytte av å være et tradisjonelt universitet. Først da kan UiB bli et universitet med fremragende forskningsbasert utdanning.