Legestudenten Eivind gikk fra døden nær til toppverv

Eivind_Valestrand_BF_3

FORLOVET. Da Eivind Valestrand fikk seg kjæreste, var han nødt til å åpne seg og fortelle om hans opplevelse. I bryllupsplanleggingen har de vært innom alt fra et vanlig bryllup, til et med Harry Potter-tema. FOTO: BEATE FELDE

For ni år siden opererte han vekk en sykdom som kunne drept ham. Nå skal Eivind Valestrand lede 4000 medlemmer i Norsk medisinstudentforening.

Eivind Valestrand

Alder: 27

Aktuelt: Fra januar skal han lede Norsk medisinstudentforening, fagorganisasjonen for norske legestudenter.

Året er 2008. Eivind Valestrand blir innlagt på sykehus for å operere bort magesekken sin. I fem år har han slitt med en sykdom som har utsatt skolegangen og ødelagt hans sosiale liv. Med oppkast 40 ganger daglig i flere år, ble han en byrde for andre, følte han.

I dag er Valestrand 27 år og snart ferdig med medisinstudiet på Universitetet i Bergen. Han er også forsker på deltid, og har hatt flere verv i studentorganisasjoner og studentpolitikken. Fra januar blir han leder for det som er fagorganisasjonen for legestudenter i hele Norge, Norsk medisinstudentforening. Foreningen har over 4000 medlemmer.

Kunne dødd uten operasjon

Men tilbake til sykdomsperioden: Sykdommen startet da han var 13 år.

– Jeg falt utenfor sosialt. Ikke fordi jeg hadde dårlige venner, men fordi det spesielt i den alderen liksom ikke passer å være han som må kaste opp 30 til 40 ganger daglig. I 9. og 10. klasse var jeg nesten ikke på skolen.

Sykdommen klarer han best å beskrive som en lammet magesekk. Etter fem år med oppkast, smerter og dårlig søvn, opererte han magesekken bort.

– Hadde jeg ikke tatt den operasjonen er det ikke sikkert jeg hadde vært her i dag, forteller legestudenten.

Fortsatt hender det at jeg er redd for å være en belastning.

Eivind Valestrand, medisinstudent

Dette var tanker som slo han da han var syk. At det kanskje ikke kom til å ende bra. Til tider, da sykdommen var aller verst, tenkte han at det ikke gjorde så mye om han ikke våknet opp dagen etter. Alternativet, å være dårlig hver dag resten av livet, var verre.

– Vi snakket lite om det. Jeg tenkte på det, men prøvde å la være. Men det var aldri et alternativ å avslutte det selv. Jeg ville ikke gi opp, og håpet om å bli frisk var alltid i fokus.

Da han ble frisk gjaldt det å bygge opp igjen det sosiale nettverket igjen. Ta igjen tapte år. Si ja til alt. Det var blant annet det som førte til at han først begynte å forske ved siden av studiene, og påtok seg verv i ulike organisasjoner.

– Fortsatt hender det at jeg er redd for å være en belastning. Ikke fordi noen har sagt at jeg er det, tvert i mot. Men skyldfølelsen jeg hadde for å være syk, henger igjen.

Eivind Valestrand privatVille forstå sin egen sykdom

Noen venner utfordret 27-åringen til å trekke noe positivt ut av sykdomsperioden.

– Det klarte jeg ikke, siden fokuset hadde vært på alle de negative sidene. Men alle ting har jo en positiv side, sier Valestrand.

De positive sidene leter han fortsatt etter. Men noe trekker han frem. For eksempel takker han sykdommen for at han kom inn på medisinstudiet. Erfaringene gjør det også lettere å forstå hva andre har vært gjennom, noe som kan være en fordel som lege, mener medisinstudenten.

Hvorfor ville du studere medisin?

– Standardsvaret er jo for å hjelpe andre. Men det stemmer ikke. Jeg trodde det først, men innså etter hvert at jeg hadde et behov for å finne ut hva som hadde skjedd med kroppen min, og forstå alt jeg har gått gjennom.

Det ble ikke bare legestudier for Valestrand. Han sa ja til forskning og organisasjonsarbeid ved siden av studiene. Der møtte han samhold og engasjerte mennesker.

Det var ingen grunn til å slutte. Når han nå blir leder for Norsk medisinstudentforening, er det for å jobbe med de sakene han mener er viktig. Det er det han vil, jobbe på «systemnivå». Gjøre helsevesenet bedre.

– Engasjementet går både opp mot studiene og at helsevesenet kan bli bedre. Det er en fryktkultur i helsevesenet der man ikke melder fra om feil som skjer og du har overarbeidede leger. Det er en del utfordringer å ta tak i.

Vil  forbedre helsevesenet

Han liker best når fokuset er på selve sakene, og ikke han selv, slik som nå. Erfaringene fra egen sykdom og jobb som praktiserende lege etter studiene tror Valestrand vil være viktig for å jobbe med å forbedre helsevesenet.

– Det er viktig å ha folk i ledelsen i helsevesenet som vet hvordan det er å jobbe med pasientene. Jeg er heldig med at jeg kan bruke mine erfaringer til å se ting fra to sider. Jeg kan forstå pasientenes frustrasjon, samtidig som jeg vet at det ikke alltid er mulig for legene å møte hver enkelt pasient på den måten de fortjener. Jeg tror dette er systemets feil, ikke legenes.

Jeg innså etter hvert at jeg hadde et behov for å finne ut hva som hadde skjedd med kroppen min, og forstå alt jeg hadde gått gjennom.

Eivind Valestrand, medisinstudent

En av sakene han er opptatt av, er å forbedre medisinstudiet for å gjøre legene i bedre stand til å møte pasientene og forstå hva de faktisk går igjennom. Sammen med en arbeidsgruppe på studiene i Bergen, var han med å starte faget Pasientkontakt. Der får studentene møte ekte pasienter, men de slipper å tenke på medisiner og diagnose.

Poenget er kun å bli kjent med pasientene og deres opplevelse av sykdommen. To personer kan ha den samme sykdommen, men reagere helt forskjellig på den, forteller Valestrand.

Hvis du var lege for en som opplevde det samme som du gjorde, hva ville du gjort?

– Det gjelder å sette av god tid til å prate. Stille åpne spørsmål og prøve å snakke om de vanskelige tingene. Tenker du på døden? Hva tenker du om døden? Bare å prate om det tar liksom vekk brodden. Man trenger ikke overtale de til å ha det bra, men man må gi de et rom til å snakke om at de ikke har det bra. Hvis leger ikke tør snakke om de tingene, kan vi ikke forvente at andre skal snakke om det.