De vergeløses beskytter

Lite med fremtoningen til Raúl Vera, som han blir kalt, antyder noe om hvilket tøft arbeid han har. Den 65 år gamle biskopen som har mottatt flere trusler på grunn av sitt arbeid smiler, er i strålende humør, og ser ut som om han ikke har en eneste bekymring i livet. Det er imidlertid før han åpner munnen. Årets raftoprisvinner har nemlig mye på hjertet når han begynner å snakke om situasjonen i hjemlandet.

– Jeg er veldig glad for å vinne prisen. På dette tidspunktet trenger Mexico hjelp fra det internasjonale samfunnet. Så det er viktig at Raftostiftelsen kan fokusere på Mexico og forsvarerne av menneskerettigheter, sier Raúl Vera.

Raftostiftelsen begrunner pristildelingen med hans kamp for menneskerettigheter og sosial rettferdighet. I tillegg skriver stiftelsen at biskopen er en kompromissløs kritiker av maktovergrep og en fryktøs forsvarer av migranter, urfolk, og andre utsatte grupper i det meksikanske samfunnet.

Fra fattige kår

Raúl Vera bestemte seg for å tre inn i den katolske kirken av idealistiske årsaker.

– Jeg ville forandre verden. Det var den fundamentale grunnen. Jeg ville kunne gjøre mer godt som prest enn om jeg var kjemiingeniør, sier biskopen som faktisk har utdannelse som kjemiingeniør.

Den sympatiske biskopen med det store hjertet for de vergeløse i Mexico kom selv fra fattige kår. Faren jobbet for jernbanen, og litt som journalist, mens moren var hjemmeværende.

– De var fattige, men de var intelligente, sier han, og forteller at moren fulgte andre verdenskrig på radioen. Hver dag siden hadde hun et eget skjema for når de utenlandske radiosendingene var, slik at hun kunne få dem med seg.

– Hun var interessert i nyhetene i verden. Hun var velinformert og leste mye, forteller han stolt. Foreldrenes samfunnsinteresse smittet etter hvert også over på barna.

– Når jeg treffer brødrene mine snakker vi alltid om problemene i Mexico og ellers i verden, sier han.

Raúl Veras bakgrunn har også gjort det lettere for ham å arbeide blant de fattige.

– Jeg har ikke noe problem med å være blant de fattige menneskene. De er mitt folk. Derfor har de også tillit til meg og kan komme til meg og snakke om problemene de har, sier den sympatiske biskopen.

Kritisk til kapitalismen

Problemene i landet handler i stor grad om den væpnede konflikten mellom myndighetene og narkotikakartellene. Da nåværende president, Felipe Calderón, tiltrådte i desember 2006, erklærte han krig mot landets mektige narkotikakarteller, og satte inn militærstyrker i denne kampen. Dette førte igjen til en motoffensiv fra kartellene, og siden skal mer enn 30.000 ha blitt drept. I tillegg sliter landet med at nesten halvparten av landets 110 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensen.

Den dype fattigdommen i landet sikrer rekrutteringen til narkotikakartellene, som tjener 25 milliarder dollar årlig, og det anslås at 450.000 personer jobber med produksjon eller smugling av narkotika i landet. Biskopen mener den økonomiske situasjonen er noe av årsaken til problemene i hjemlandet.

– Menneskerettssituasjonen i landet er veldig dårlig. Vi lider under konsekvensene av det globale kapitalistiske systemet, sier Raúl Vera. Han mener spekuleringen er den verste delen av kapitalismen.

– Å tjene penger på å handle med penger er bedragersk og hjelper ikke økonomien til å skape en rettferdig profitt. Krisen i de fattige landene startet med dette økonomiske systemet, sier han. Biskopen trekker spesielt frem de siste 30-35 årene som dårlige.

– Fattigdommen har bare vokst og vokst og vokst til nå, sier han, og forteller samtidig at lønnen til vanlige arbeidere har sunket i landet, sammenlignet med prisnivået.

Bånd til politikere

Biskop Raúl Vera er ikke bare en kritiker av det økonomiske systemet. Han har også sine meninger om dagens politikere i Mexico.

– Samfunnsfølelsen til politikerne forsvinner. De bryr seg bare om sine egne interesser. Dette øker ulikhetene og dette øker menneskerettighetsbruddene, sier han.

Den engasjerte biskopen er også meget kritisk til Calderóns strategi for å kjempe mot narkotikatrafikken i landet.

– Han har bare en krigerstrategi og rettsystemet fungerer heller ikke som det bør, sier han, og illustrerer med at ingenting blir gjort for å få bukt med narkotikakartellenes hvitvasking av penger, som blant annet skjer i turistområdene som mange nordmenn besøker hvert år.

Raúl Vera tror at landets narkotikakarteller har politisk støtte.

– Ekspertene har sagt til oss at det ikke er mulig å nå det nivået med kriminalitet og makt uten at de har støtte fra høyt politisk nivå, sier han.

Utsatte migranter

En av gruppene som blir hardt rammet av den organiserte kriminaliteten er migranter, fattige mennesker fra landene sør for Mexico som ofte er på vei til USA for å prøve lykken. De blir utsatt for seksuelle overgrep, ran, drap og ikke minst kidnappinger. Ifølge en rapport fra den meksikanske menneskerettighetskommisjonen ble hele 9758 migranter kidnappet i Mexico i løpet av en seksmånedersperiode fra september 2008 til februar 2009.

På slutten av 1990-tallet var Raúl Vera hjelpebiskop i den sørlige regionen Chiapas. Her arbeidet han for rettighetene til urfolk og fattige bønder, noe som vekket harme blant områdets landeiere og myndigheter. Derfor fikk han ikke overta embetet som biskop i Chiapas, men ble i stedet utnevnt til biskop i Saltillo, som ligger nord i landet nær grensen til USA.

Raúl Veras engasjement for de svakeste i det meksikanske samfunnet lot seg imidlertid ikke stanse. Han trappet heller opp arbeidet for menneskerettigheter, og da spesielt med fokus på migranter som det finnes mange av i dette området. Biskopen stiftet i 2002 organisasjonen Belén - migrantenes herberge, som har gitt ly og støtte til 40.000 migranter fra Mellom-Amerika. Hans arbeid med å beskytte migrantene har gitt ham innblikk i en grusom verden.

– Narkotikakartellene kidnapper migranter. Så torturerer de dem for å få dem til å gi fra seg telefonnumrene til slektningene som venter på dem i USA, som man så krever skal betale løsepenger for dem, sier han. Løsepengene som kreves ligger vanligvis på mellom 6000 og 8000 dollar. De kriminelle gir seg ikke selv om man ikke har familie som kan betale.

– Migrantene som ikke har penger kan selge en nyre eller betale med andre organer som så blir solgt på svartebørsen, sier han. Migranter som man ikke får penger for løper også stor risiko for å bli drept.

Korrupte tjenestemenn

Det er imidlertid ikke bare narkotikakartellene de fattige migrantene fra Mellom-Amerika må passe seg for på den farefulle ferden gjennom Mexico, men også korrupt politi og korrupte personer i immigrasjonsmyndighetene. Raúl Vera forteller om et sted der kontoret til immigrasjonsmyndighetene ligger like i nærheten av huset til et narkotikakartell.

– Dersom det er en migrant i huset til de kriminelle som ikke har familie i USA, så går de til til immigrasjonskontoret for å bytte migranten uten slektninger i USA med en migrant som har slektninger i USA. Og de som jobber på immigrasjonskontoret får betalt og går med på det, sier han.

Raúl Vera forteller engasjert videre om to jenter som var blitt løslatt av sine kidnappere fordi løsepengene var betalt. Etter løslatelsen dro de til immigrasjonskontoret for å fortelle hvor de var blitt holdt fanget. Da ringte sjefen på kontoret til kidnapperne som kom og tok jentene igjen, samtidig som sjefen på immigrasjonskontoret fikk betalt. Deretter ble jentene drept.

Forsvarer homofiles rettigheter

Raúl Veras engasjement for de svake i Mexico begrenser seg ikke bare til urfolk, fattige bønder og migranter. Den katolske biskopen er også en engasjert deltaker i debatten om homofiles rettigheter, om enn på den andre siden enn mange andre i det katolske presteskapet.

– De homofile menneskene har verdighet og vi kan ikke tillate oss å være fordomsfulle mot dem, sier han, og forteller videre at lesbiske og homofile i det meksikanske samfunnet blir ekskludert og lider.

– Lesbiske og homofile er også kristne, og de har også rettigheter, understreker den noe utradisjonelle biskopen.