Fra Paris til Nygårdsgaten

– Hadde jeg vært i Frankrike akkurat nå, hadde jeg nok blitt en god tekstforfatter. Jeg hadde en kremjobb i Paris, jeg hadde godt med penger og var på vei oppover. Jeg kunne kanskje tjent 50 000 kroner i måneden, og det er fantastisk bra i Frankrike, forteller Cédric.

Den 34 år gamle franskmannen arbeidet i reklamebransjen i Paris, men lot seg fascinere av norsk natur og levemåte. I mars 2006 satte han sine franske bein på norsk jord for å starte et nytt kapittel i livet. Nå livnærer han seg som portør ved Haukeland sykehus, mens han på fritiden fordyper seg i ulike kreative prosjekter i sin leilighet i Nygårdsgaten.

Altmuligmann

Vi befinner oss i stuen han deler med romkameraten. Veggene er hvite, med unntak av den ene blåmalte veggen over sofaen som gir rommet et livlig preg. Flere kreative innslag gir en følelse av personlighet; de svarte løvene som er trykket langs den ene siden av veggen, det følelsesladde bildet av en gråtende pike, et gigantisk ludobrett med spillebrikker i form av skjerfkledde pingviner. Rommet er fargerikt, men nøye koordinert. Cédric sitter tilbakelent og stryker det pelskledde teppet som ligger i enden av sofaen.

– Det er fantastisk å være fransk i Norge, og jeg vil aldri dra tilbake til Frankrike, ler han entusiastisk og forteller at han opplever en enklere tilværelse her sammenlignet med hjemlandet.

Jobben som tekstforfatter i reklamebransjen tok opp mye tid, med lange arbeidsdager som strakk seg inn i de sene kveldstimene. I jobben som portør ved sykehuset er han ferdig for dagen mellom klokken tre og fire på ettermiddagen, noe som hadde vært umulig i hjemlandet. Her har han tid til både trening og andre aktiviteter etter at arbeidsdagen er over.

– Med én gang jeg kom til Norge ble jeg med i et program på TV Norge som het «Birkebeinerne». Jeg har vært på «Hotel Cæsar», jeg har vært med i en kortfilm og jeg skal nå lage en videosnutt selv. Jeg bestemte meg for at nå skal jeg lage tegneserier, og de har vært publisert overalt. Alt er mulig! Det er bare fantastisk.

Cédric ser på meg med store øyne og stemmen full av slik lidenskap som bare kan komme fra en sann franskmann.

Gjennom ti episoder av «Birkebeinerne», hvor åtte utlendinger skulle lære å stå på ski, ble han gradvis mer vant til å være foran kamera. Etter at programmet var over kontaktet han produsentene av «Hotel Cæsar», som tok kontakt ett år senere da de trengte en fransk statist. Da NRK spilte inn sin andre sesong av «Kodenavn Hunter», fikk han også muligheten til å spille mot Ane Dahl Torp.

– Jeg er jo bare en statist med noen få replikker, men for hver gang får jeg mer erfaring, forteller han ivrig.

NM i skiskyting

Skuespill er ikke den eneste profesjonen der Cédric har lagt ned krefter. Han forteller at han under «Birkebeinerne» fikk prøve seg i skiskyting på Simostranda.

– Jeg hadde aldri prøvd å skyte med et gevær før, men jeg traff fire av fem på stående! Da bestemte jeg meg for å satse på skiskyting, sier han. Han kjøpte seg dermed våpen, gode ski og flyttet til Lillehammer for å trene.

– Alle andre skiskyttere har gått på ski siden de var fire år gamle. Jeg deltok i mitt første renn etter å ha gått fire måneder på ski, forteller en stolt Cédric, som ikke legger skjul på at han hadde stor glede av sporten. Etter å ha praktisert skiskyting i ett års tid, deltok han i NM i 2008.

– For å si det sånn, hvis man snur resultatlisten på hodet så kommer jeg på pallplass, ler han hjertelig.

Cédric utstråler en livsgnist som bryter ut i full flamme når han forteller om sine opplevelser i Norge. Han lener seg fremover i sofaen og setter hendene opp mot haken før han legger til at det er erfaringer fra barndommen som har gitt ham slikt pågangsmot.

– Da jeg var barn fikk jeg mye bank på skolen, men jeg tok også igjen. Jeg var den lille chihuahuaen som bjeffet tilbake, og av og til banket den store dobermannen, forteller han.

Allsidig tegneserieskaper

Cédric snakker energisk, han har mye på hjertet og deler gjerne sine historier. Vi skifter samtaleemne, og jeg er nysgjerrig på hvordan han ble tegneserieskaper.

Han forteller at han begynte å samle ideer til en tegneserie allerede da han kom til Norge. I juli 2009 startet han på prosjektet. I Dagbladets tegneseriekonkurranse samme år havnet seriestripen «Franske følelser» blant finalistene. Siden den gang har han vært publisert i alt fra VG til Ny Tid og FHM. Så hvordan beskriver Cédric seg som serieskaper?

– Huff, for er spørsmål, sukker han. Han tapper hendene lett mot låret i søken etter ord. Fingrene skraper mot det stive dongeristoffet.

– Allsidig? Jeg tror det er ordet som beskriver min stil best. I hver av seriene mine finner man litt av meg. Jeg er veldig opptatt av det norske samfunnet, så det er grunnen til at jeg lagde min politiske serie, «Tegner uten grenser». Den inneholder også mye ironi. I «Striptease» er jeg grov, og noen ganger kan jeg være kjempegrov, men også der ironisk. I «Franske følelser» er det en søtere humor som passer for alle, mens i rebus-serien «Gjett hvem» kommer det fram at jeg liker å tenke litt. Cédric lager knirkelyder med munnen samtidig som han vrir fingrene mot tinningen for å illustrere en typisk tenker.

Han reiser seg brått opp av sofaen, småløper inn på rommet og kommer tilbake med en liten bunke papir.

– Gjennom tegneserier blir min kreativitet til virkelighet. Det er ikke bare ord på papir, det blir levende på trykk. Her kan du se, sier han, blar i papirene og legger en stripe fra «Gjett hvem» foran meg på bordet og lar meg gjette.

Her må jeg løse rebusen for å kommer fram til en kjent person. Oppgaven løses, og svaret er Clint Eastwood.

Erfaring bygger framtid

Med så mange idéer, tanker og erfaringer, undres jeg over hvordan Cédric ser for seg framtiden. Han synes det er et vanskelig spørsmål.

– Jeg er stadig interessert i nye ting, og er derfor ikke veldig god i bare én ting. Sånn er det med mitt liv, og sånn er det med min kreativitet. Akkurat nå har jeg lyst til å ta sykepleierutdanningen fordi jeg trives veldig godt med pasientene på Haukeland. Planen er å arbeide som sykepleier dersom jeg ikke kan leve av kreativiteten min. Ellers har jeg kjempelyst til å bli tekst- og manusforfatter, lage film og tegneserier og av og til være skuespiller.

Han slår oppgitt ut med hendene, smiler varmt og forklarer at han derfor ikke kan si hvor han vil være to måneder fram i tid. Hadde han fortsatt vært i Paris kunne han ha gjort kreativiteten om til sitt levebrød, men han bor i Norge fordi han trives med et friere liv.

– Se, jeg klarte jo å lage tegneserier i Bergen, sier han og forteller at han har et råd han ønsker å gi videre til studenter.

– Jeg er 34 år og vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gjør litt forskjellig og får masse erfaring fra alt. Det er det som bygger meg opp, og jeg tar kraft fra alt jeg gjør. De studentene som ikke vet hva de vil gjøre: bare start på noe. Dersom foreldrene dine ikke er så glad i valget, må man ikke bry seg, og heller stå for det man har lyst til.

Hemmelighetsfull om filmprosjekt

Med så mange baller i luften, hva er hans siste påfunn? Cédric nøler litt, og ser tankefullt ut i rommet.

– Jeg er en idéskaper. Nå arbeider jeg med en film som ligger mellom thriller og skrekk-sjangeren, og mens jeg jobbet med den fikk jeg også en idé om å lage en videosnutt.

Cédric klapper i hendene av entusiasme idet han med et lurt smil forklarer at han ikke kan fortelle så mye, men at han har vært i kontakt med TV2s værdame Eli Kari Gjengedal i forbindelse med videosnutten. Han avslører at det er en parodi på det norske været, men mer vil han ikke dele, i fare for å ødelegge overraskelsen. Vi andre får vente i spenning på det som måtte komme.