Pensjonister, studenter, barnefamilier, interiør- og moteinteresserte, profesjonelle samlere, kakespisere og nysgjerrige sjeler virrer om hverandre blant overfylte bord, noen med kontroll, andre i full panikk. Antikke porselensfigurer studeres til hver minste detalj, det prutes og krangles om prisen på gamle ski, rustne fuglebur, retro lamper og slitte skinnvesker. Hauger av klær endevendes etter det perfekte plagg, som helt garantert ligger på bunnen.

Kvalitet og særpreg

En time tidligere:

– Jeg skjønner ikke at det er kø utenfor Ikea på en slik dag, sier doktorgradstipendiat i geokjemi, Espen Vaular, der han sitter lett tilbakelent mot husveggen.

Han slapper av, hodetelefonene underholder ørene mens han venter. Denne køen er derimot ikke til en svensk møbelhuskjede.

En frisk lørdag morgen. Utenfor Åsanehallen har forventningsfulle i alle aldre stilt seg opp, de prater og stamper utålmodig med beina. Stadig flere strømmer til og sikrer seg plass i køen. Loppemarkedet åpner om en halvtime, og da er det førstemann til skattene og smuler til de trege.

Espen er på jakt etter møbler til kafeen Nobel Bopel, hvor han jobber ved siden av studiene.

– Gamle møbler bærer preg av kvalitet, de varer i år etter år. Mye av dagens møbler bærer et bruk-og-kast-preg.

– Hva ser du etter?

– Design fra perioder før 80-tallet. Jeg har ingen preferanser i forhold til hvilket design. Hvert tiår har sitt preg. Så lenge det er kult nok, ser stilig og koselig ut. Det er rart, noe er bra nok, noe er ikke.

Selv om han hører mer på følelsene enn merkelappene, vet han veldig fort hva han vil ha og ikke ha. Scanner utvalget, går rett på. Han har allerede valgt seg ut en aktuell lampe gjennom vindusruten.

Kos og kaker, men blodig alvor

Espen kom tidlig, men mange kom tidligere. Aller først ute var Liv Vevang og datteren Edith, to ivrige damer standhaftig på plass klokken ni.

– Vi gikk fort, så vi kom først, sier de muntert.

Rett i hælene på mor og datter står flere gjengangere. Det prates og tøyses, mange kjenner hverandre fra utallige skattejakter i gymsaler, klasserom og bortgjemte garasjekroker. Dette er den hardbarka kjernen i Bergens loppemarkedmiljø.

– Vi er ikke på jakt etter noe, skal bare se på litt av hvert. Men vi kjøper alltid et eller annet. Der er så mye fint, sier Vevangene begeistret.

Familien er glad i lopper, og støtter gjerne et godt formål mens de gjenbruker.

Loppemarked skal være litt kos og småprat. Men også blodig alvor. Når dørene åpnes er det jungelens brutale lov som gjelder, den raskeste og sterkestes rett. Her er det ikke snakk om ekstra eksemplarer på varelageret eller mulighet for å bestille flere fra fabrikken.

– Det er nifst, og jeg er livende redd for å falle, sier Liv om startskuddet.

Hun snakker av erfaring, og har opplevd mye dramatikk i det øyeblikket blodtørstige jegere slipper inn i skattekammeret.

– Spesielt i trapper går det hardt for seg. På et loppemarked på Gimle falt en dame i trappa, og folk bare tråkket på henne der hun lå.

Midt blant flosshatter og stokker står en ung studine med et målrettet, bestemt blikk. Jegeren klar for byttet, dette har hun gjort før. Litt bak: En gjeng ungdommer betrakter den voksende køen med forundring. Ferskinger.

Espen Vaular tar det hele med stor ro.

– Det er ikke så viktig for meg å «vinne» godbitene. Det er viktigere at de som er her gjør det samme, gjenbruker.

Ekstremsport

– Det er trim. Det er ekstremsport, fastslår Liv.

Klokken nærmer seg 11. Stemningen er anspent, noen vugger urolig, dytter. Alvorlige menn i røde arbeidsdresser kommer ut av glassdøra, forbereder seg på kaoset.

– Oppfør dere som voksne mennesker, ta det med ro. Lager dere trøbbel stenger vi køen igjen med én gang, roper de autoritært.

Ikke en oppfordring, men en ordre til mobben.

– Det er jo som utenfor et utested, hvisker de storøyde ferskingene.

– Galskap.

Så skjer alt fryktelig fort. Det er galskap, fullt på høyde med den du finner hos fansen idet dørene åpnes til en stor konsert, og alle vil sikre seg de beste plassene nærmest scenen. Unge og gamle spurter alt de er gode for, dytter og brøyter seg fram, gjennom en ryddet kafeteria, inn i gymsalen og rett til bord og stabler av uberørte skatter og uoverskuelige mengder skrot. Den erfarne studinen har byttet i sikte og hendene fulle av stoffer før ferskingene får summet seg. En mann haster forbi med en antikk vase i ene hånda, den andre er allerede på jakt etter mer.

Åsanehallen vrimler av folk, og midt i den kaotiske maurtua kjemper de røde arbeidsdressene iherdig for å få sånn noenlunde kontroll over situasjonen. Vår beherskede guide i kaoset, Espen, studerer en lampe nøye.

– Den ser bra ut ovenfra, men er stygg under. Det går jo ikke.

Første lampe forkastes, men en stålampe vurderes. 75 kroner, kjøpt. Med stålampen høyt hevet stikker han seg ut i folkehavet, snart er han i møbelavdelingen med en barnestol i hendene. Nåløyet studerer.

– Det er viktig å påpeke feil, for eksempel malingsflekker, når du skal prute.

Denne selgeren lar seg ikke rikke. 100 kroner, basta. Det er dyrt, men blir godtatt. Espen forsvinner ut døra etter å ha tilbrakt mer tid i kø enn på selve loppemarkedet.

Også andre har sikret seg godbiter. En jente tviholder på sin nye kjelke, prøver å bære den uten å dytte borti folkemengden.

Motorsykkelrype med eksosflekker

I klesavdelingen finner vi søstrene Mariel og Victoria Troland, begge studenter ved Universitetet i Bergen. Mariel er på jakt etter uniform til medisinerkorpset. Skjorte og svart pingvinjakke. Men så får hun øye på et rødt, sexy skinnsett. På med skjørt og jakke, utenpå klærne.

– Du er jo den motorsykkelrypa!

– Ka du gir?

Søster og selger gliser, om enn av ulike årsaker. Skjørtet kan bli kult, men det er litt flekkete.

– Kan hende er det eksosflekker? Det er sikkert bare ekstra status.

Victoria avverger til slutt kjøpet, som hun mener ville havne tilbake på loppemarked innen kort tid. Det blir i stedet pingvinjakke med store gode innerlommer – med plass til en lommelerke på lur. Og et par stjålne blikk mot rødt, sexy skinn.

Endelig får Victoria angripe bøkene. Et hav av fulle kasser, et lite uorganisert bibliotek der Hamsun og kioskromaner ligger side om side og grådige hender blar febrilsk på leting.

– Jeg så en bok, men så var det en som tok den rett for nesa på meg. Noe så frekt!

Et par bøker blir det likevel, blant annet et eksemplar av «Mesterkokkenes internasjonale kokebok». Så er det tid for kaker og kaffe. Speedlopping tærer på kreftene.

Flere besøkende

En skulle tro at med dette kaoset forsvinner alle godbitene etter et par timer, men to frivillige løver forsikrer oss om at dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

– Vi har mer i containerne, og fyller opp etter hvert, forteller tidligere president i Åsane Lion Club, Knut Gundersen.

– Ikke så mye møbler, så der får man de beste kjøpene med en gang. Men vi har enormt med klær og bøker.

Lions Club Åsane har arrangert loppemarked i 42 år. Loppemarkedet har bare vokst og vokst siden oppstarten, og er i dag Bergens største i volum.

– Vi er kanskje ikke så gode til å prise varene, så noen er nok større i omsetning, sier Morten Andersen i loppekomiteen.

Omsetningen klager de likevel ikke på.

– I fjor fikk vi inn 190.000 kroner, så vi hadde vel et overskudd på godt over 140.000, sier Gundersen.

Alle pengene går til sosialt og humanitært arbeid, mens drift av klubb og organisasjon dekkes via medlemskontingenter. De fleste loppemarkeder er til inntekt for skolekorps, dyrevern og andre veldedige organisasjoner.

Gundersen mener å se flere unge og studenter i år enn tidligere.

– Det ser ut til å være en ny aldersgruppe som inntar loppemarkedet, sier han.

Anny Landro Rødstad i loppekomiteen til Smørås skolekorps ser ingen slik trend.

– Jeg har ikke grunnlag for å si om det er flere studenter, men vi ser at det er stadig flere folk generelt som går på loppemarked enn før.

Etter et par timer har det roet seg noe i Åsanehallen. Det verste rushet er over, småpraten går, sofaer prøvesittes og loppene blir mer synlige i folkehavet. Men enda er mange på leting etter bortgjemte skatter, på et av høstens siste loppemarkeder. Til våren begynner en jaktsesong på ny.

 

Loppegalskap på Facebook

Studentene Mariel og Victoria Troland holder seg oppdatert på kommende loppiser via Facebook. Det er de ikke alene om.

Facebooksiden «Loppemarkeder i Bergen» har i skrivende stund 4250 «likes», og tilhengere og arrangører er aktive med å legge ut informasjon om loppiser og garasjesalg på veggen.

Redde for konkurranse

At skattejegerne tar loppene sine på alvor, har grunnleggeren av siden fått erfare. Hun har fått mange positive tilbakemeldinger, men blir også beskyldt for å ødelegge loppemarkedmiljøet.

– Det hevdes at populariteten og tilgjengeligheten stiger, noe som gjør at prisnivået blir høyere og markedene stappfulle og slitsomme. Jeg skjønner at noen kan oppleve det sånn, sier hun til Studvest via e-post.

Hun har fått ufine og ubehagelige e-poster, og ønsker derfor ikke å stå frem med navn som drifter av siden. Det skjer også at noen melder inn markeder som ikke eksisterer for å avlede folk fra de ekte arrangementene.

– Det er smålig, synes hun.

Loppis = poppis

– Bakgrunnen for å opprette loppemarkedsiden var at jeg savnet et sted som samlet all informasjonen om loppemarkeder i Bergen, skriver den anonyme entusiasten videre.

Hun forventet 2-300 medlemmer, og ble helt overveldet av responsen.

– Jeg tror siden har gitt loppemarkedmiljøet i Bergen et løft. Folk vet nå hvor de kan få info om kommende markeder, og arrangørene sier at de aldri har hatt så god inntjening på loppis som denne siste sesongen. De mener facebooksiden har mye av fortjenesten.

Hun er opptatt av miljø og gjenbruk, og det er dette som er motivasjonskilden for å bruke mye av fritiden sin på å oppdatere facebooksiden.

Og det ser ut som om stadig flere tenker «grønt» og miljøvennlig. Retro og vintagestyle er «pop», det individualistiske og særegne dyrkes. Det er kult å ha noe som ingen andre har, og loppemarkedene er et av få steder slike ting er å finne.

– Og siden det er så billig, strømmer folk til for å gjøre kupp.

Ekte loppemarkedpriser

Men hva er egentlig billig på loppis? Priser varierer sterkt fra marked til marked. Loppeentusiasten forteller om dyrere markeder den siste tiden, kanskje fordi det er populært.

– Men en ekte loppemarkedspris vil oppleves som et røverkjøp. For eksempel en sofa til 200 kroner, en jakke til 30, en bok til 5-20 og en skjorte til 10.

Det kan også variere fra selger til selger.

– Sist helg ville en selger ha 30 kroner for en hullete genser, som jeg senere kjøpte for 5 av en annen. Og en tekopp kan variere i loppispris fra 5 til 100 alt etter om det er «vanlig» eller antikk, verdifull design.