En gentlemans sport

På meg har jeg en bukse og jakke laget av det samme stoffet som skuddsikre vester. Under jakken en slags BH laget av plastikk. En tykk hanske på høyre hånd. Heldekkende hjelm på hodet. Og så blir jeg gitt et våpen, eller kårde som det heter. Jeg skal ut i duell mot en mann med langt større muskler enn meg selv. Men jeg blir forsikret om at det ikke skal gjøre vondt.

– I gamle dager hadde man gjerne duell til døden, men vi prøver å unngå det her, forteller Hege Haver Vigrestad lattermildt.

Hun er en av flere studenter som tre ganger i uken samler seg i gymsalen på Studentsenteret for å bedrive god, gammeldags fekting. Sporten er ofte forbundet med adelsmenn i det gamle Europa, men det er ikke mye som vitner om dette i salen. Her er stemningen lett og uformell, med alle typer mennesker.

– Noe av det som står igjen fra gamle dager er at det legges veldig vekt på høflighet. Det er viktig å hilse på motstanderen både før og etter kampen, uansett om det er dårlig stemning.

I tillegg spilles en kamp ut i fra det gamle prinsippet om «gentlemen's agreement». Når man treffer motstanderen får man ett poeng og man stopper. For å unngå forvirring og krangling har fektesporten modernisert seg, og i dag er kården tilkoblet en maskin som piper hver gang man treffer sin motstander.

– Det gir et kick

Selv om stemningen i salen er uformell, er selve kampen preget av mer alvor. Ansiktene til hver enkelt forsvinner bak svarte hjelmer, og nå handler det om din egen teknikk og det å skulle psyke ut motstanderen.

– Har du noensinne prøvd paintball, spør Jan-Erik Berger, leder for studentenes fektelag.

– Det kicket du får når masken faller ned i ansiktet, og følelsen om at det nå handler om kamp. Det er litt det samme som skjer når du fekter, og det er den stemningen jeg er ute etter. Under Norgesmesterskap i Oslo er det gjerne flere hundre tilskuere, men under kampen er det helt stille. Når utøverne står der med sverdet, er det alvor.

Under et mesterskap i 1974 ble kampen svært alvorlig, da det foreløpig siste dødsfallet innenfor fekting fant sted. Ironisk nok mellom en vest-tysk og sovjetisk fekter.

– Den sovjetiske fekteren parerte et angrep fra vest-tyskeren, men kården knakk og gikk rett gjennom hjelmen, og videre gjennom øyet til sovjeteren. Etter kampen var sovjeterne sikker på at det var en konspirasjon fra vest-tyskerne sin side, forteller Jan-Erik, som for ordens skyld føler for å understreke at fekting ellers er en veldig trygg sport og at det hele stod på dårlig utstyr.

Glemmer at det er trening

Jan-Erik mener sporten passer for folk som vil prøve noe nytt og spennende, og er lei av fotball i gymmen.

– Fekting er veldig god trening som ikke føles som trening. Det er så gøy at jeg bare blir sur når kroppen min er for sliten til å fortsette.

Tilbake til min egen kamp spør Hege om jeg er klar. På fransk. Flere aspekter fra fortiden som henger igjen i dagens fekting. Jeg er så klar som jeg kan bli etter ett kvarter med opplæring, og hilser på motstanderen som seg hør og bør i fekting. Og så skal jeg ta i bruk teknikken jeg har lært meg. Beinene i rett stilling, bøy i knærne, vri kården slik og slik. Og treff motstander. Enkelt er det ikke. Og jeg kjenner fort treningseffekten på kroppen. For ikke å snakke om varmen under drakten og hjelmen.

– Ingen føler behov for badstu etter fekting, forteller Jan-Erik, noe jeg kan si meg enig i.

Aldri gøy å tape

Klubben har deltatt i både studentturneringer og NM hvor de spiller mot lag som deltar ved de Olympiske Leker. Og selv om det aldri er gøy å tape en kamp er Jan-Erik realistisk.

– Vi er jo en studentklubb, men vi kan gi dem en match. Det å komme til NM og faktisk ta masse poeng mot OL-lag, det er gøy.

– Man lærer også veldig mye av å trene med folk som er bedre enn deg, sier Hege.

Jan-Erik er enig, og forteller hvordan fekting er en individuell sport hvor hver fekter er unik, og du må selv utvikle deg ved å fekte mot andre. Har du bare fektet mot én person er du ingen god fekter.

En sosial gjeng

Mye ved fekting handler altså om teknikk, psykologi og spenning. Men en av grunnene til at studentene kommer til de ukentlige treningene er også det sosiale. Hege, som har fektet i klubben siden høsten 2006, så på idrett som en god måte å bli kjent med nye mennesker da hun flyttet til Bergen, men ballspill fristet ikke. Da falt valget på noe litt utenom det vanlige.

– Jeg syns det var veldig kjekt fra begynnelsen av, og så er vi en veldig sosial gjeng. Vi gjør veldig mye utenom treningene også, og årets høydepunkt er den årlige Halloween-festen. Men det er ikke lov til å være utkledd som Zorro, understreker hun og ler.

Samtidig er klubben opptatt av å være inkluderende, og komme seg vekk fra det litt snobbete stempelet sporten gjerne kan ha.

– Vi har folk fra alle fakultet, i alle aldre, og både nybegynnere og fektere som spiller profesionelt. Blant annet har vi en spiller som har vunnet NM, sier Jan-Erik.

Seier

Kampen min er over og jeg har vunnet 5-4. Antakeligvis lot min langt mer rutinerte motspiller meg vinne, da min tillærte teknikk fort ble glemt. Jeg er takknemlig for den viktige plass høflighet har innenfor sporten, mens jeg takker og bukker for seieren slik man skal. Og selv om det var vanskelig, var det en langt mer spennende form for trening enn svetting på tredemøllen.