Kunne du bodd på en parkeringsplass?

Med Studentsamskipnadens 3 500 senger på 27 000 studenter må mange finne seg andre alternativer. Det høye presset på leieprisene ble for mye for Jenni Sandnes. Hun kjøpte heller en bobil, og lever nå i den på gata.

– Det beste er at man betaler til seg selv. Det blir som en leilighet du kan flytte rundt på, forteller Jenni mens hun låser opp og tar ned trappen.

– Jeg kaller det mitt «walk-in closet» på hjul, smiler hun og går inn.

Bobilen er en av de i mindre størrelse. Jenni snur rundt setene slik at det akkurat blir plass til tre rundt bordet. Bak sofaen står sengen. Strekker man ut hånden til høyre kan man rekke kjøleskapet og kjøkkenbenken.

– Det er lite, men det funker helt fint å bo slik. Jeg har vent meg til støyen fra trafikken også, forteller hun.

Bolig på jul

Rett ved ligger 50-sonen, og støyen fra trafikken er høy. Når man velger å bo i regnets favorittby må man også tåle en del støy fra harde regndråper som forsterkes av det lite lydisolerte taket.

– Hvem som helst kunne nok ikke bodd slik. Det er dårlig komfort, liten plass og usikkerhet knyttet til det å bo i bobil. Samtidig blir du nok sterkere som person om du takler forholdene.

Jenni er på sin andre master ved arkitekthøyskolen og ser på boforholdet som midlertidig. Hun har prøvd alle campingplassene i Bergen, men bor der ikke av samme grunn som de som ferierer.

– Det er langt fra noen ferie, tvert imot, det er hjemmet ditt.

Oppblåsbar studentbolig

– Vi har ikke hatt den oppe siden før jul, forteller Linn Kopperdal mens hun skyver bort søppel og vann som har samlet seg oppå tilhengeren.

– Æsj, utbryter hun og fjerner en kasserolle, murstein, ledninger og en bolle.

Heldigvis er den gule duken under tørr. Linn setter i kontakten og duken vokser.

– Vanligvis tar det under ett minutt å blåse den opp, men nå er duken hullete og dårlig, forteller Per Fretheim.

Sammen med Kristine Alme har de utviklet prosjektet om oppblåsbare studentboliger. De er akkurat ferdige med sitt fjerde år på arkitekthøyskolen, og fikk i høst en skoleoppgave som gikk ut på å finne en ny måte å bruke oppblåsbar struktur på.

– Studentboliger er et stort problem i alle store byer i Norge, og spesielt hver høst når mange står uten bolig. Vi ville finne en billig, enkel løsning, forteller Per.

By-camping

Boligen lekker fra et stort hull rett ved inngangen, så Linn løper for å finne teip.

– Dette er bare en prøvemodell, men når den er helt ferdig skal det være mulig å bo i den hele året, forteller Per.

De forsikrer at det er fullt mulig å bo i den oppblåsbare boligen, og demonstrerte det selv med en overnatting før jul.

De fikk hard medfart da stormen Berit herjet mens de sov, men boligen viser seg å fortjene livets rett ved å tåle både hard vind og regn.

– Det eneste problemet vi hadde var at stoffet lagde mye lyd når det blåste. Skal vi produsere den må vi nok bruke et annet stoff, sier Per og demonstrerer med å riste duken.

– Det var en spesiell opplevelse å føle på det å bo midt i byen. Den har ingen vinduer så vi visste egentlig ikke hva som skjedde rundt oss, vi bare hørte masse lyder, forteller Linn.

Studenttilpasset

Boligen blåses opp som en ballong og Per beklager den usymmetriske formen.

– Vi er ikke så flinke å sy, noen av oss, ler han.

Det er langt fra en avansert konstruksjon. Et seil holdes oppe av en vifte som blåser luft, og taket er gjennomsiktig for å slippe inn lys. I tillegg har de innvendig laget en seng man bretter ut med plass til to, samt et skrivebord. Alt på en tilhenger på tre kvadratmeter.

– Den er jo ment for studenter, så selvfølgelig måtte vi ha et sted å skrive og lese. Ellers er det bare et skall som er blåst opp, forteller Per.

– Under sengen er det også plass til et minikjøleskap og en mikro samt oppbevaring av bøker og klær, demonstrerer Linn.

Eget oppblåsbart samfunn

Arkitektstudentene har jobbet med gråsoner i henhold til lovverket. Man kan ikke parkere en campingvogn på en parkeringsplass i byen og bo der, men det kan man med en tilhenger.

– Så lenge du har en postadresse i Bergen sentrum kan du skaffe deg et parkeringskort, og da betale elleve kroner om dagen for å bo på Bystasjonen, forteller Per.

– Hvis man leier en bil fra bilringen kan man flytte rundt på den, og bo forskjellige steder, foreslår Linn.

De ser for seg et eget samfunn med folk boende i slike oppblåsbare boliger.

– I den vi har laget skal det være et kjemisk toalett, men hvis flere går sammen kan man ha en egen tilhenger med do og dusj, sier Linn og viser til et skissert do på plantegningene.

Videreutviklet i tre retninger

By-boligen er ikke deres eneste oppblåsbare idé. Studentene jobber nå med tre forskjellige versjoner. En oppblåsbar bolig til å plassere på havet og en i skogen.

– Vi er nå i dialog med en produsent om å få produsert den oppblåsbare vannboligen, forteller Per.

Stue, soverom og kjøkken er da kombinert med eget bad. Vannboligen er hakket større en tilhengeren og har selvfølgelig et uteområde for soling og avslapning.

Ideen er bygd etter mye av prinsippene til en livflåte, og man trenger bare å okkupere en båtplass.

Per ser også for seg å bygge et samfunn med flere flåter festet til hverandre.

– Dess flere som bor i samfunnet dess billigere blir det å leie båtplassen.

Inspirert av å bo på havet

– Jeg kan høre motargumentene, men hvorfor ikke tenke alternativt, spør Per.

Han har virkelig troen på at det er mulig å bo slik, etter å selv ha bodd i seilbåt i fire år, mens han studerte. De tre første årene hadde han båtplass, mens det fjerde brukte han de oppsparte pengene på å seile.

– Det er noe eget det å bo på havet. Samtidig som du bor midt i byen, får du også en distanse fra den. Det er rett og slett helt fantastisk å bo slik, forteller han.

Den største seilbåten han hadde var på 37 fot, neste på 31 fot, og han har bodd både ved Gamle Bergen og Verftet.

– Verftet var helt fantastisk å ligge ved, da betalte jeg tusen kroner i måneden, forteller han.

Båtlivet passer nok heller ikke for alle, og Per forsikrer at livet på sjøen også er knyttet til utfordringer.

– Du må alltid være på vakt for om tau er godt nok festet, og lekkasje. Et minus ved å bo i båt er at hvis det skjer noe må du fikse det med én gang.

Et billigere alternativ

På den oppblåsbare prøvemodellen kan de skryte på seg å ha brukt rundt tusenlappen. Blir den produsert kommer det til å koste litt mer å få kjøpt i butikken.

Med allerede interesserte produsenter og litt mer arbeid kan drømmen om å få kjøpt oppblåsbare studentboliger bli til virkelighet. Da kan de nye studentsamfunnene både finne sted på havet, i skogen og på Bystasjonen.

Kunne du selv bodd slik?

– Jeg hadde absolutt vurdert å bo slik da jeg begynte å studere, sier Linn. Per nikker enig.

– Ja, hvis det var midlertidig, sier bobileier Jenni.

Hun har hørt om prosjektet og synes at det er bra at medstudentene hennes tenker alternativt. Selv ser hun botilstanden i bobilen som midlertidig. Etter å ha bodd slik i nesten et halvt år håper hun nå at hun finner en leilighet til en overkommelig pris.