Med Jesus på morgenkvisten

Det er fredag morgen og klokka er bare litt over sju. Hele Bergen er kald og høstmørk, og i gatene går noen få, enslige mennesker målbevisst mot buss, bybane og kontor. I de tusen hybler sover de fleste studenter tungt. Noen skal snart opp, noen har kanskje allerede dratt seg inn i dusjen eller sitter og spiser frokost med litt dårlig matlyst. En del har vært på fest eller på byen og kommer til å få en ganske tung start på dagen på grunn av hodepine og kvalme.

Allsang i joggebukse

Men i en kjeller i Erik Pontoppidans Gate er det en annen stemning. For hvis man går inn kjellerdøra med det lille, blanke korset er det noe helt annet enn overfylte boder og rustne sykler som åpenbarer seg. Hvis man trår over filleryen på gulvet og runder hjørnet vil man se et rom med et alter, lysestaker og et stativ til å ha Bibelen på. Veggene er pyntet med ikonmalerier av hellige personer, og bokhyller fylt med bøker om religion. Det er satt opp stoler i en hestesko foran alteret. I kjelleren på Sta Sunniva studenthjem (uttales Santa Sunniva) har de nemlig messer og bønn til faste tider, både morgen og kveld. At man deltar på tre av dem i uka er faktisk en av forutsetningene for å kunne bo der. Dette er et kristent studenthjem for studenter som ønsker å bo med likesinnede i et miljø der kristendom er i sentrum.

Etter hvert som klokken nærmer seg halv åtte kommer studenter ned i små grupper og prater lavt med hverandre mens de gjesper og gnir seg i øynene. De går med tøfler og mange har på seg behagelige klær som joggebukser og hettegensere. Med salmebøker i hendene setter de seg i hesteskoen langs veggene. De begynner å synge, og lyden av flerstemt sang fra mennesker som er vant til å synge fyller hele den lille kjelleren. Forstanderparets lille sønn forsøker å synge med, med ivrige rop. Søvnen er ikke lenger å spore i de som sitter i hesteskoen. Så følger opplesning av bibelutdrag, bønn og nattverd med mer sang mellom. Alle ser hverandre oppriktig i øynene, tar én og én i hånda og ønsker hverandre Guds fred.

– Struktur i hverdagen

Etter messen er det, slik det er hver fredag morgen, frokost oppe hos forstanderparet i deres leilighet helt øverst i bygget. I det som ser ut som en helt vanlig leilighet for en småbarnsfamilie serveres det hjemmebakt brød og pålegg.

Tre av studentene som bor her er Eivind Kausland Lie, Jørgen Aasen Berget og Ingvild Storset. De er alle tidlig i tjueårene og studerer henholdsvis kristendom, psykologi og historie.

– Det gir struktur i hverdagen, og å feire messe er en fin måte å starte hverdagen på, mener Eivind.

Han får støtte fra Jørgen som mener de faste bønnetidene er en god ting.

– Bønn er ofte noe som er basert på følelser, og da ber man gjerne om ting man er opptatt av. Men med felles bønn til faste tider er det likt hver gang. Da blir på en måte bønnen en handling som man gjør uansett dagsform, og det er utrolig bra, sier han.

Eivind forteller at mange av de som bor på Sta Sunniva kommer fra miljøer der det er mer fritt og mindre liturgisk.

– Jeg har definitivt blitt mer høykirkelig av å bo her, sier han.

Sterkt felleskap

De tre er enige om at fellesskapet er sterkt i kollektivet.

– Det er veldig folkehøyskolestemning her. Vi har fellesmiddag i etasjen min hver mandag. Og hvis man er hjemme og det ikke er noen andre i etasjen din, kan man bare springe opp i etasjen over og så er det noen der, forteller Ingvild.

– Vi kjenner hverandre veldig godt og støtter hverandre opp, slik som en familie, legger hun til.

Jørgen husker hvor entusiastisk han var da han fortalte faren om hvor mye støtte han følte han fikk av de andre i Sta Sunniva.

– Jeg fortalte han at «Når jeg bor her kan jeg studere hva som helst». Det er så utrolig digg å bo her, og det er så bra samhold. Hvor man lever som student har utrolig mye å si for hvor godt man gjør det i studiene, sier han.

Jørgen mener det er en stor styrke at de blir så sammensveiset og kjent med hverandre.

– Jeg kjenner folk som bor i andre studentboliger der de har en mer sånn hei/hadet-relasjon til de andre i leiligheten. Jeg vil påstå at vi kjenner hverandre veldig godt i forhold til andre studenter i kollektiv, sier Ingvild.

Måtehold og seksualmoral

Men beboerne på Sta Sunniva skiller seg litt fra den gjennomsnittlige studenten på andre områder enn det sosiale samholdet.

– Jeg har inntrykk av at folk her drikker med måtehold, sier Eivind.

Ingvild skyter inn at det er en god blanding av avholdsfolk og måteholdne som bor her.

– Så det er ikke noe krav at man er avholds. Det er lov å ta seg et glass vin, forsikrer hun.

– Det blir ikke så mye festing da, men jeg synes det er digg. Da er det alltid fred og ro i huset, sier Jørgen.

De forteller at det både er single og folk med kjærester som bor der. Og hvis man får besøk av kjæresten har de rutinen klar.

– Da pleier vi å re opp i fellesarealet på etasjen, forteller Eivind.

– Hva folk gjør er jo deres egne valg, men her på huset forholder vi oss jo til kristen seksualmoral, legger Jørgen til.

Utenomfaglige aktiviteter

I tillegg til det sosiale samholdet og bønn og messer, har de et par ganger i semesteret treff som minner mer om kurs eller seminarer.

– Vi har noen forumsamlinger i løpet av semesteret. Da kommer det en foredragsholder eller lignende som tar opp et teologisk emne, forteller Eivind.

I løpet av semesteret kan de også komme opp og snakke med forstanderparet som bor i øverste etasje.

– Man kan bare avtale å komme opp hit hvis det er noe man tenker på eller noe man har lyst til å snakke om, sier Ingvild.

Ute møtes man av det skarpe formiddagslyset, og får følelsen av at klokka er mye mer enn halv ti. Lys våken, men med en indre ro, ja nærmest en salig følelse i kroppen, er man klar for å møte dagen og helgen uansett hva den skulle bringe. Om det skyldes det saftige, hjemmelagede grovbrødet med meierismør, eller det litt tørrere nattverdsbrødet dyppet i altervin, kan man jo aldri vite. Men de som bor på Sta Sunniva studenthjem får uansett begge deler hver fredag morgen. Og da skulle man jo være rustet for det meste.