Nattens mest forhatte helter

– Det brenner i bilen, dere må ut, roper Frode til oss i baksetet. I lett panikk får vi tak i tingene våre og kommer oss ut. Jeg løper bak bilen for å komme meg unna flammene fra panseret. Politibilen som nettopp kjørte i 120 km i timen brenner.

Fem timer tidligere:

23:00

– Det har vært et ran på 7-Eleven butikken på hjørnet, så alle er ute der nå. Gjerningsmannen stakk av, men vi har forhåpentligvis gode bilder av han, forteller Stine, som sammen med Frode startet skiftet sitt for bare en time siden.

Vi befinner oss på politistasjonen. Et sted du neppe havner frivillig. Lyden av lykkelige ungdommer som så vidt har startet kvelden sin høres godt fra gaten. Gjennom inngangsdøren får vi et glimt av en jentegjeng i korte skjørt og stiletthæler med kurs for byen.

– Det er bra mange som har satt seg der du setter deg nå, sier Frode idet vi stiger inn i baksetet på politibilen.

– Vi satser på at dette er første og siste gang vi sitter her, kommenterer fotografen.

– Først kjører vi innom lysløypa. Det er der folk samles, og det kan være greit å vise seg for å drive forebygging, forteller Frode fra førersetet.

23:45

Lysløypa på Torgallmenningen er full av lettkledde mennesker som ikke ser ut til å bry seg om det lette regnværet.

– Jentene går og fryser hele året, men alkoholen demper kulda, sier Frode.

Idet vi kjører midt ute på Torgallmenningen kommer en fyr med uniform fra McDonald’s løpende bort til bilen.

– Det har vært slåsskamp, roper han og banker på bilvinduet. Bilen parkeres fort og vi løper inn. I trappen sitter to unge gutter som må forklare seg for politiet. Begge virker opprørt og sjokkert når den ene peker hvor mannen løp, mens den andre viser hvor han ble slått.

Støynivået er høyt med sultne og festklare ungdommer. Få ser ut til å bry seg om voldshendelsen. De fleste konsentrerer seg om køen eller den varme hamburgeren de har fått i den kalde hånden.

– Dette er et typisk oppdrag vi får. Det er noen som har tulla litt, og så har det endt med slag i ansiktet og at gjerningsmennene har stukket av, forteller Frode tilbake i bilen. En mann med hvit dunjakke og plommerødt hår er notert på blokken, og guttene vurderer å anmelde overfallet i etterkant.

– Noen er på byen for å lage bråk, og de møter vi gjerne flere ganger, sier Stine mens vi leter etter mannen i den hvite dunjakken. Vi kjører forbi to menn som er kjenninger av politiet.

– Det er ikke lenge siden jeg fikk hans blod i øynene. Han hadde blitt slått kraftig, og da jeg skulle holde han oppe hostet han så jeg fikk blodspruten midt i ansiktet, forteller Stine. Selv om hun er vaksinert må hun nå ta blodprøver i over et år for å sjekkes for sykdommer.

­– Det er sjeldent det er noe, men det er likevel et psykisk press, sier politikvinnen.

Mannen med hvit dunjakke er ingen steder å se.

00:15

Idet vi kjører forbi Bryggen viser en mann fingeren, og roper noe som ikke høres gjennom de sotete vinduene.

­– Fingeren får vi stadig, og kjeft. Så lenge det ikke blir trusler direkte mot oss lar vi det gå, sier Frode, og fortsetter:

– Da jeg skulle hente en mann som hadde sjikanert folk på Flesland kom han med kommentaren at hvis han møtte meg i et mørkt smug en gang, skulle han ta meg, forteller Frode, og legger til at mannen ble dømt til 21 dagers fengsel fordi han nektet samfunnsstraff.

Flere har behov for å tøffe seg idet vi svinger inn gaten til Exodus. Noen skuer inn i bilen, andre roper etter oss.

– Det er lørdag som i utgangspunktet er den travleste dagen i uken. Da er det flere 18-årssteder som er åpne, og de som er nye på fylla har en tendens til å trekke til seg bråk, sier Frode, som kjører sakte gjennom gaten.

På hjørnet av kvartalet står en gutt med en ølflaske på høykant. Vi svinger brått inn til siden. Om gutten har sett oss er uvisst, men flasken styrtes fort og settes ned på bakken like før Frode når gutten for å be han om å tømme ut flasken.

– Vi hadde kunne skrevet på han siden han drakk den opp mens vi så på, men gutten var ikke vanskelig, sier Frode.

00:24

Meldinger over politiradioen om klager på høy musikk fra flere privatadresser. Vi setter kursen mot Landås og skrur opp radiomusikken. Kun trente ører kan nå tyde meldingene fra politiradioen som drukner i P5-musikken.

– Før tolv er det mye klager på høy musikk, og det er mange vorspiel som må dempes, forteller Frode mens Stine finner frem kartboken fra hanskerommet. Etter litt kartlesing finner vi frem. Boligblokken ser mørk ut og ingen svarer når vi ringer på. Personen som meldte inn om bråket konstaterer at støyen har stoppet når vi til slutt får tak i vedkommende.

– Det er fint hvis de ringer og forteller at musikken har stoppet, kommenterer Stine tørt.

På vei tilbake til sentrum lurer vi på om det er like lett å få sove etter hver nattevakt.

– Har det vært en vanlig natt er det aldri et problem å få sove, og man må nesten tenke nøye tilbake for å huske hva som har skjedd, sier Stine.

Imidlertid er det noen saker man ikke glemmer så lett.

– Jeg kom borti et lik som hadde ligget i seks måneder. Da vi fant personen var det rotter som hadde spist av ansiktet, og det var fullt av spyfluer som hadde dødd, forteller Frode, og tar en pause før han fortsetter:

– Det var den tristeste leiligheten jeg noen gang har sett. Ingen bilder eller pynt på veggene, og det eneste som var i rommet var to stoler, avslutter han.

01:11

Vi stiller oss ved den blå steinen. En mann kommer med en gang bort til oss og spør om veibeskrivelse. Stine finner igjen frem kartboken.

­– Det er de rareste ting folk spør oss om. Spørsmål om veibeskrivelser får vi ofte, forteller Frode.

Stemningen er god, og folk virker lettere beruset. En mann velter over en dame han er tydelig glad for å se. Lenger borte danser noen til trekkspill- og tamburinmusikk. En mann kommer mot oss med en pølse i hver hånd. Han spør Frode om han ikke kan gjøre noe med den forferdelige trekkspillmusikken.

– Nei, dessverre, svarer Frode.

En vekter kommer bort til Stine og forteller om to personer mistenkt for å drive veksling av falske penger på et utested. Vi blir med han og står utenfor når vaktene leder de mistenkte mot utgangen. Når de mistenkte ser politiet, styrer de fort i en annen retning. Begge blir stoppet og må forklare hvem de er og hva de gjør i Bergen. Personene blir sjekket opp mot rulleblad, men Frode og Stine har ikke nok bevis til å ta dem med inn på stasjonen, og må surt la dem gå fritt.

02:03

At perioden mellom klokken to og fire er den travleste tiden får vi bekreftet når det, tilbake i bilen, tikker inn meldinger om slåsskamper over politiradioen. Slåsskamp ved Exodus, slåsskamp på Bryggen, og en vekter skal være observert løpende i høy fart. Vi hiver oss på saken. I det vi kjører inn på Zachariasbryggen sleper to vektere ut en mann som blir holdt oppe etter armene. Mannen er blodig i ansiktet og har et kutt over nesen. Klærne henger skitne og våte ned fra kroppen. Stemningen her er trykket og mer aggressiv enn på Torgallmenningen.

Det er ikke sjeldent at det kan gå fra rolig til at alt skal skje på en gang.

– En kveld jeg skulle bort til 15 personer som hadde presset seg sammen i en heis, var det noen som stoppet meg og ropte ‹‹det er her››. Det lå en dame midt på gaten som hadde blitt påkjørt, og vi ser at det er mer akutt. Samtidig kommer en gammel dame som ser ut til å stryke med bort til oss. Hun har store pusteproblemer og vi fikk ambulansen på stedet. De i heisen hadde stått der i nærmere tre kvarter da, og flere begynte å få anfall, forteller Frode.

02:31

Politiradioen varsler om en dørvakt som har blitt spyttet på, og flere overstadig berusede har sovnet rundt om i byen. Vi kjører forbi en kjent ‹‹pirattaxiholdeplass››. En bil står ulovlig parkert og sjåføren virker nervøs når vi kjører opp ved siden av han. Han får beskjed om å flytte seg.

– Ikke litt lov å stå her engang, prøver mannen seg før han kjører videre. Publikum fra den ‹‹lovlige taxikøen›› begynner på en politi-rap, og en mann kommer bort for å krangle om hvorfor ikke pirattaxi er lovlig.

02:51

Slåsskamp på McDonald’s igjen, meldes over politiradioen. Tilbake ved Exodus står en mann og tisser på en bil mens han tittes bekymret på politiet. Han drar fort opp glidelåsen og løper av gårde kikkende over skulderen. En mann trår plutselig ut i gaten og slår i panseret til en forbikjørende bil. En rasende dame kommer stormende ut av bilen og Frode går imellom dem.

– Nå er det slagsmål over hele byen, så det er bare å komme seg ut med bilen, sier Frode mens Stine sjekker en jente som sitter på huk med rennende maskara og tørker tårer.

03:11

Slåsskamp på McDonald's for tredje gang. En annen bil tar oppdraget.

03:20

En ung gutt ligger langstrakt på bakken på fortauet hvor folk har flokket seg rundt han. Frode får kontakt med gutten, som ser ut til å ha høy promille.

– La meg få ligge på bakken, snøvler gutten mens han blir støttet av Frode. Han stiller enkle spørsmål til gutten for å se om han kvikner til. Gutten klarer til slutt å stå på egenhånd, men ønsker fortsatt å legge seg ned på bakken, så betjentene bestemmer seg for å ta han med i bilen.

– Vi tar deg med til legevakten, så får du ta en taxi hjem derfra etter at du har blitt litt bedre, sier Frode. Gutten ønsker heller å bli kjørt hjem, men blir forklart at politiet ikke kan kjøre hjem alle som har fått i seg for mye å drikke.

Legevakten er nokså tom til lørdag kveld å være, og gutten sjangler bortover gangen for å finne et sete. Han tar tak i nærmeste søppeldunk og kaster hodet ned i bøtta.

– Flaks, sier Stine, og gir beskjed til legevakten om å vente litt med å bestille taxi.

Det er tydelig at det er flere som ønsker å komme seg hjem når det over politiradioen informeres om noen som har revet et taxiskilt ned over en bil.

03:50

Gatene er betydelig roligere. Idet vi stopper på rødt lys merker vi at bilen ved siden av oss har panseret åpent og sjåføren blir bedt om å svinge til siden.

Frode ser at bilen er langt fra i forskriftsmessig stand.

Passasjerene i bilen blir utålmodige og kommer flere ganger ut av bilen mens Frode fyller ut et kontrollskjema.

– Når klokka nærmer seg fire og du har vært ute hele natten, spist lite og allerede har vært borti 20 andre fulle idioter, trenger du ikke en til som ‹‹skal bare›› eller rett og slett ikke vil høre etter, sier Stine etter at hun har bedt personen sette seg tilbake i bilen. Sjåføren får kjøre kompisene sine hjem, denne gangen.

– Blir han stoppet igjen, blir han anmeldt, forsikrer Frode.

04:22

Folkene i byen kommer fort, og drar fort. Idet musikken endres fra «S&M» av Rihanna til Vamps «Tir n'a noir» og det man vil kategorisere som rolig nachspielmusikk, glir også natten inn i sin siste fase, og det er en helt annen type kriminalitet som tar over.

– Toppen har vi bak oss nå, men vi kan enda få alt fra nachspiel til innbrudd og mer alvorlig kriminalitet, sier Frode.

Sammen med meldingene om nachspiel som skal avbrytes kommer meldingen om en mann som løper midt på motorveien på Danmarksplass. Vi tar saken og kjører utrykning. Idet vi nærmer oss i 120 km/t med blålys, senker mannen farten og holder seg langs autovernet. Det lukter svidd. Vi stopper rett foran mannen og Stine tar han til side for å høre hvor han har tenkt seg. Frode kjenner også lukten og sjekker politibilen som det nå oser røyk fra. Røyken når vinduskarmene og vi sitter lamslått i baksetet.

– Det brenner i bilen, dere må ut, sier Frode når han røsker opp bildøren.

Vi forlater bilen i lett panikk idet vi ser flammene komme opp av panseret. Frode, som forholder seg overraskende rolig, tenker fort og henter tingene ut av bilen. En taxisjåfør stopper. Frode roper at han må ringe etter brannvesenet mens han finner frem brannslokningsapparatet. Stine holder kontroll på mannen vi stoppet foran, som er mer nysgjerrig på politibilens stand. Noe som føles som sekunder senere kommer flere blålys. Brannvesenet kjører inn foran bilen, og fem-seks brannmenn jobber fort med å få ut vannslangen. Før vi vet ordet av det er to nye politibiler på stedet.

– Kanskje det kan være på grunn av forrige ukes biljakt. Den har jo nettopp vært inne på verksted, påpeker en av de andre politibetjentene på stedet, og diskusjonen rundt årsakssammenhengen starter.

Politibilen blir spylt ned, og alt vi kan gjøre er å se på bekken av hvitt skumvann som renner bak bilen.

– Bra, vi får byttet ut den nest eldste bilen nå, kommenterer Stine, og ser ned på den forbrente motoren.

Klokken nærmer seg fem og himmelen lysner sakte. Natt glir over i morgen.