Studerer for frihet og framtid

1. juni: Ali går inn i klasserommet, setter seg. Han føler seg godt forberedt, han har kommet seg gjennom pensum og øvd seg på tidligere eksamensoppgaver. Satser på en A eller B. Skrivesakene ligger klare på pulten. I rommet er også et par andre som skal opp til eksamen i andre fag, samt en lærer og en vakt. Så er tiden inne, oppgavene deles ut, tiden begynner.

Eksamen bak fengselsmurer. En situasjon jeg som student lett kan kjenne meg igjen i, men samtidig overhodet ikke.

Ville ikke bli akterutseilt

Fem dager tidligere står jeg og fotografen nervøse og spente utenfor de høye betongmurene til Bergen fengsel, et av Norges høysikkerhetsfengsler. Vi går fram til porten, stirrer inn i kameraet og sier, nærmest ut i lufta:

– Ja, hallo. Vi er fra Studvest, og har en avtale?

Litt venting, og vi slipper inn. Sikkerhetsklareres. Vi får følge av lektor Kjell Arne Skaar i fengselsundervisningen, og jeg ser meg rundt med nysgjerrig varsomhet. Bygningene representerer en ukjent verden, et lite lukket samfunn omtrent isolert fra verdenen der ute som jeg er en del av.

Det er innenfor disse murene Ali er i gang med de siste eksamensforberedelsene. Han hilser med et fast og vennlig håndtrykk, og leder an gjennom en korridor og inn i et lite grupperom. Han er høy og muskuløs, men har myke, brune øyne under den røde hettegenseren.

– Jeg hadde en tanke om å ikke bli akterutseilt, og det var den tanken som førte at jeg ville ha noe i ryggsekken den dagen jeg slipper ut, sier han.

Etter å ha tatt forkurs og eksamener i filosofi og psykologi, valgte han ingeniørstudier. Foran han ligger en murstein av en mattebok.

– I det siste har jeg ikke fått tid til å lese eller skrive noe annet enn matte. Og det liker jeg dårlig, men sånn er det. Dårlig samvittighet er jo det som betegner en student, er det ikke, ler han, og vi smiler gjenkjennende.

Står alene

I fylkesplanen for fengselsundervisningen i Hordaland finner man følgende formulering under mål for virksomheten: «Fengselsundervisningen skal, med utgangspunkt i elevens forutsetning, gi et opplæringstilbud han kan dra nytte av i tilbakeføring til arbeids– og samfunnsliv etter endt soning.»

Åsane videregående skole har ansvar for fengselsundervisningen og tilbyr studieforberedende, realfagkompetanse og yrkesfag. Fengselsundervisningen prøver også å legge til rette for at de som ønsker det kan gå opp til eksamen innenfor høyere utdanning.

I studiehverdagen står Ali alene. Han er tilknyttet en høgskole på utsiden, men har ingen forelesninger eller medstudenter. Ikke noe fagmiljø. Ingen muligheter for å oppdatere seg på nettet.

– Når du studerer på høyere nivå, er det litt sånn: Bare positivt, fint det, men systemet vil helst ikke at du skal klare det. Jeg har gjort alt på egenhånd, og vært pågående for å få en ordning, sier han.

Det er tungt. Møter du på en vegg, står du fast.

– Det er mange utfordringer i forhold til det at du sitter inne. Destruktive tanker som forsøker å grave deg ned. Du må virkelig ville det, brenne for det du ønsker å oppnå.

Mens han snakker, fingrer han med et glass varm nypete. Valg av te er ikke tilfeldig.

– Nype står jo høyest på antioksidantlista, og det er helt utrolig hva antioksidanter kan medvirke til. De motvirker angst, ikke minst.

Fortsatt ung

Da Ali ble dømt som tenåring var han ikke opptatt av noe, forteller han. Hadde usunne tanker. Han tenker at det ikke var så rart, at han havnet her. At det var fortjent.

– Det var tilfeldigheter som førte til at jeg havnet på kjøret, vil jeg si. Men til syvende og sist er det en selv som tar valget. Jeg valgte feil. Om jeg hadde gjort det igjen? Nei. Men én ting hadde jeg gjort: Jeg kunne ofra mitt liv, heller enn å ta et annet. Det har jeg lært, nå som det er for sent, sier han med klar stemme.

– Det handler ikke om å se bort ifra det jeg har gjort, men jeg har et liv foran meg. Når jeg slipper ut er jeg fortsatt ung og har mange muligheter.

De første årene bak murene var preget av frustrasjon, det var vanskelig å tilpasse seg et liv isolert fra omverdenen. I dag er tanken på framtida en stor motivasjonsfaktor. Det er ikke så lenge igjen til friheten nå.

– Utdanning er den eneste måten å kunne gå i takt med samfunnet på. Det vil gi meg muligheter den dagen jeg slipper ut. Den tanken er med meg, hele tida, sier han.

En klar himmel

I tillegg til ingeniørstudier, leser og skriver han mye. Ali skriver dikt, setter ord på følelser og tanker. Han framfører et kort dikt for oss. Med rolig stemme, litt nervøst først, men fast og musikalsk når han kommer inni det.

«Måne på en klar himmel

Er knapt inne i min drøm

Sola skinner glødende fra helvetes bunn

Ordene som sirkulerte rundt triller ut av min munn

Kan du se brådypt i mine øyner

Jeg nekter å drømme løgner»

Jeg fester meg ved den siste linjen. «Jeg nekter å drømme løgner». Føler at den passer.

– For meg er det mange personlige tanker, og diktene gjenspeiler noe av den strukturen som er i fengselet. Hva slags muligheter du har, ansiktene, menneskene du har med å gjøre.

Han lyser opp mens han forteller ivrig om diktene sine, om planer om bokutgivelse. Når vi skilles er det med et inntrykk av en reflektert og vennlig ung mann.

Nytt møte

August. Det er nærmere tre måneder siden sist vi møttes. Sommersola skinner på overtid, og jeg er igjen tilbake i Bergen fengsel. Jeg lurer på hvordan det gikk på eksamen?

– Ja, jo. Jeg fikk C. 35 prosent strøk, så jeg bør jo være fornøyd. Men jeg hadde håpet på bedre.

Sist vi møttes var han litt usikker på lineær transformasjon, men trygg på alt annet i pensum. Og gjett hva eksamen skulle dreie seg om: lineær transformasjon!

– Huff, det kokte i hodet, sier han og rister på hodet.

Jeg kjenner følelsen. Nederlaget lot han derimot ikke gå innpå seg lenge.

– Det har ikke vært noen sommerferie på meg, jeg er godt i gang, smiler han.

I perioder har han snudd døgnet helt, vært oppe og sett serier, latt seg distrahere. Det har vært litt opp og ned, men så bestemte han seg:

– Nei, dette går ikke. Jeg skal jo opp i eksamen, tenkte jeg. Nå har jeg konsekvent stått tidlig opp og gått på skolen for å jobbe der.

Ali prøver å få studert mest mulig mens han er i fengsel, men ikke alle fagene lar seg gjøre fra cella. Når han kommer ut skal han fullføre graden. Kanskje jobbe litt før han tar mastergrad.

– Hvordan blir det å slippe ut?

– Det er jo gitt, det. Etter så lang tid blir det stort. Jeg gruer meg litt, men gleder meg mye.

Han ser ikke på seg selv som noen gjennomsnittsinnsatt. For mange blir fengselet mer oppbevaring og sysselsetting, og få har disiplin til å studere som ham, mener Ali. For ham har fengselsoppholdet etter hvert ført til en vei videre. Kanskje et nytt liv, når den tid kommer. Slik går det ikke med alle.

Ali tar farvel og setter kursen mot klasserom og mattebok. Jeg setter kursen ut, og tenker at jeg nok skulle hatt litt mer av den disiplinen og motivasjonen selv. Men ikke i bytte mot friheten.