Den udødelige platen

Selgeren

Midt i Nygårdsgaten, Bergens pulserende hovedarterie, ligger Apollon. Like etter åpningstid er det allerede liv i byens mest prestisjetunge platebutikk. Innehaver og daglig leder, Tor Tessem, slår av en prat med en av de mange stamkundene som er innom. Forrige ukes bestillinger er ankommet, og kunden er i ekstase over siste levering med eksklusive vinylplater fra amerikanske plateselskaper. Apollon er viden kjent for sin uovertrufne ekspertise, og Tessem gjør ikke ryktet til skamme. På få minutter har han svart på kundehenvendelser vedrørende et bredt spekter av musikkhistorien, alle uten et eneste Google-søk. En eim av faglig pondus flyter i lokalene.

Tessem forteller om vinylens utvikling, og mener at eventyret på mange måter begynte med en såkalt «steinkake».

– Før vinylplaten som vi kjenner den i dag fikk fotfeste, gjaldt 78-platen, eller «steinkaken», som den gikk som på folkemunne. Den var i utgangspunktet lik dagens LP, men hadde en del tekniske skavanker. Mindre plass gjorde at den stort sett ble brukt til singelutgivelser, og den ga i tillegg en del dårligere lydkvalitet. Navnet kommer av at platen var steinhard, og lett kunne gå i stykker.

For Tessem er LP-en mediet som forandret bransjen for alltid. Ikke bare gjorde den hjemmelytting mer tilgjengelig enn noen gang tidligere, men den var i tillegg utslagsgivende for fremveksten av albumformatet som sådan.

Innehaveren har vært på eiersiden i Apollon siden 1997, men har før det arbeidet i flere platebutikker i ulike deler av landet. Han forteller at etter en nedgangsperiode når CD-en slo rot hos det brede lag i befolkningen på midten av 90-tallet, oppleves det nå en opptur i salg av vinylplater. I dag utgjør vinylsalget omtrent halvparten av Apollons omsetning. Tessem tror denne renessansen i stor grad skyldes utviklingen av en form for motkultur til dagens nedlastingssamfunn.

– De siste 10-15 årene har vi merket en gradvis oppgang i salget igjen, og mye av grunnen til dette tror jeg er ungdommens opposisjon mot de rådende kreftene i kulturen. Når nedlasting ble noe alle gjorde, utviklet det seg en motkultur som valgte å gjøre det eksakt motsatte ved å tørke støv av platespilleren. Det oppstod en kulhetsfaktor i det å høre på vinyl.

Fra lommen hans dingler det et sett lett gjenkjennelige hvite ørepropper. I motsetning til hva man kanskje venter fra en som lever av fysisk platesalg, omfavner Tessem musikknedlastning. Han tror et dialektisk forhold mellom digital og analog lyd er naturlig for den moderne musikkentusiasten.

– Man lytter til musikk overalt i dag, og mulighetene som oppstod sammen med digitalisering av lyd har endret bransjen for alltid. Men når jeg kommer hjem etter en dag på jobben er det ingen tvil om hvor musikken kommer fra. Vinyl er fortsatt mitt førstevalg.

Entusiasten

Med en hvit pose fylt av selsomt utvalgte vinylplater trygt plassert under armen, ankommer en ung mann Kafé Edvard. Til tross for at vi er der en time før åpningstiden, får vi takket være hyggelig betjening låne et bord. Posens bærer er Iben Elster, innehaver av en av byens største platesamlinger. Til tross for dette, vil han nødig bli omtalt som samler.

– Jeg samler ikke, det er viktig. Jeg bruker platene mine.

Elster blir av flere omtalt som en av de virkelig store i Bergens elektroniske musikkmiljø. Han har tidligere vært en del av klubbkonseptet Kennel, som han styrte sammen med Bjørn Torske og Erot. Foruten å være plateaktuell under pseudonymet Kong Oscar, går dagene med til kursing av DJ-spirer, i tillegg til å spinne skiver et par ganger i året på utvalgte arrangement. Ifølge 31-åringen sluttet han å telle plater når han rundet 250 stykker i 1998, men regner med at dagens samling ligger et sted mellom 4000 og 5000.

Etter få minutter sammen med Elster blir det tydelig at den grunnleggende kjærligheten til musikken står sentralt. Blikket hans fokuseres rundt noe ubestemt i horisonten når han begynner å snakke om sin lidenskap.

– Jeg tiltrekkes av hele konseptet med plater. Det er ikke bare lyden, det store omslaget, måten man blir knyttet til hver enkelt plate eller den evige jakten på den neste. Det er summen av alt som utgjør x-faktoren for meg.

For Elster har lidenskapen til musikk alltid falt naturlig, helt siden han som barn kunne sitte foran radioen i timer av gangen og høre på Bjørn Torske på studentradioen. Det fortelles om et utall kassetter med innspillinger fra P3, fra en svunnen tid da statskanalen faktisk spilte bra musikk.

Elster ser både positive og negative sider ved utviklingen musikkbransjen har tatt.

– I dag finnes det matematiske formler i programvare som hjelper deg å finne ny musikk i jungelen av utgivelser. Samtidig som det er positivt at ny musikk enkelt kan nå mange, tror jeg den Spotify-kulturen vi befinner oss i kan fjerne mye av tradisjonen og verdien i det å faktisk genuint ha peiling. Vinylplaten er for meg en motvekt til dette, og det tiltrekkes jeg av.

På ferieturer hevder han å kunne lukte seg frem til platebutikker, men for å svare på hvorfor vinylplater gir kredibilitet, trenger han en lang tenkepause.

– En ting du kan begynne å legge merke til er at hvis man ser en film og en karakter skal introduseres som intellektuell eller kunstnerisk, ligger det alltid en vinylplate i bakgrunnen et sted. På et eller annet tidspunkt ble vinyl et allment akseptert statussymbol. Det må være fordi plater i seg selv en helt genial idé. Vi snakker perfeksjon. Formatet, lyden, stemningen, jakten.

Hvis man regner en drøy hundrelapp per plate, har han brukt nærmere en halv million på lidenskapen sin. For mye, sier du? Ikke for Elster.

– Jeg har ikke bil. Jeg har ikke hus. Men jeg har sykt mange bra plater. Hva mer trenger man?

Eksperten

På et av de hundretalls kontorene på Blindern sitter Sverre Holm. Han er professor i informatikk, vinylelsker på sin hals og lidenskapelig interessert i det meste som dreier seg om lyd.

Fra sitt akademiske ståsted har Holm i flere publikasjoner delt sin kunnskap om forskjeller i lydkvaliteten som en vinylplate kan gi i forhold til digital lyd. For er det egentlig slik at en vinylplate gir bedre lyd enn en CD?

­– Overalt hører man slike rykter, og jeg tror det er en bred misoppfatning hos folk at vinylplaten alltid er det beste valget for lydentusiasten. Jeg kan dementere dette. Vinylplaten som lydmedium gir dårligere kvalitet enn hva CD-en kan gi.

Kan gi. Ordene legges trykk på og henger i luften et par sekunder.

En CD har nemlig muligheten til å gjengi et langt mer dynamisk lydspekter enn hva vinylen noen gang har kunnet. Til tross for dette er det fortsatt forståelig at lydnerdene sverger til den sorte, gamle plastsirkelen.

For om CD-platen kan gi bedre lyd, er det dermed ikke automatisk sagt at den gjør det. Plateselskapene er problemet her, ifølge Holm.

– Alle produkter må tilpasses sitt bruksområde, og CD-platen er intet unntak. Dens mobile kvaliteter er åpenbare, og med framveksten av at folk begynte å lytte til musikk overalt, endret også plateselskapene lydbildet. Lyden ble gjort høyere og mer direkte, som automatisk resulterte i mindre dynamisk bredde mellom de dypeste bass- og de høyeste diskanttonene. På denne måten kan publikum enklere lytte til musikk i bilen, på vei til jobb, på trikken; i støyfulle områder. Så selv om en CD kan gi et bredere lydspekter, gjør de fleste utgivelser altså ikke det.

En ofte gjentatt karakteristikk av vinylplatens særegenhet, er å beskrive lyden som organisk. Holm humrer av beskrivelsen, og tror fenomenet har sitt opphav i noe ganske annet enn lyden i seg selv.

– At lyden er varm, levende eller som du sier, organisk, betyr ganske enkelt at man som lytter lettere kan forstå prosessen som skjer når lyden blir spilt av. Eksempelet med linjalen og passerspissen mot platen viser hvor enkelt, og for mange vakkert, lyden reiser fra platen til øret. Nullere og enere i digital lyd er ikke fullt så romantisk.

Når roen senker seg i det holmske hjem, legger ikke akademikeren skjul på at platespilleren ofte blir en sentral del av avkoblingen hans. Slik andre liker et glass rødt, nyter Holm vinylens rus.

– Det er hele opplevelsen, knitringen, å snu platen, studiet av omslaget. Selv om jeg oftest hører på CD-er, vil jeg aldri kvitte meg med platespilleren min. Til det betyr den for mye.

Skaperen

I en av Fosswinckelsgates mange toppleiligheter står en mann med krummet rygg og hendene i frenetisk arbeid. Nam Phuong Nguyen, synthist i Fjorden Baby!, leter etter en plate han bare må vise meg. Han smiler bredt, og drar fram LL Cool Js «Bigger And Deffer». Med lysende engasjement forteller han om hvor tilfeldig platen havnet i samlingen. Han skildrer opplevelsen med slående detaljnivå, før det glir over i en drøy anekdote om hvordan den ene riften i plateomslaget havnet der. Umiddelbart virker albumvalget som en nøye overveid kalkulasjon, men scenene fortsetter å males på løpende bånd. Ifølge Nam har han en historie og et forhold til hver eneste plate i samlingen, noe han aldri kunne hatt med en CD.

– Man får et forhold til platene sine, på en helt annen måte enn med CD-er. Det blir som å behandle et barn. Hvis jeg kjøper en CD ender det alltid bare med at jeg tråkker på den, og så er den ødelagt. Sånt skjer ikke med vinyler.

Med to nytraktede kopper kaffe kommer han inn fra kjøkkenet og bekrefter professor Holms typiske eksempel. Som 11 år gammel loddefjordsgutt opplevde Nam nemlig første gang det han omtaler som «magien», da han brukte kombinasjonen linjal og passer mot platen, og hørte toner ut fra ingenting. For Nam har denne magien flere faktorer.

– Å lytte til en vinyl er et ritual for meg. Bare det å sette stiften på plass, for så å måtte reise seg og snu platen når den er halvspilt. Det blir levende. Jeg kan fysisk se når en låt er ferdig, i motsetning til i en CD-spiller hvor man bare putter disken inni et hull og den deretter forsvinner. En annen ting er det visuelle, som for meg er ekstremt viktig. Det handler mye om å kunne holde i noe stort og fysisk og kunne nyte et omslag til det fulle.

Nam tar en pause i resonnementet, og et slør av alvorlighet innsvøper ansiktet hans. I det han plukker fram sin egen kopi av Fjorden Baby! sitt «Se deg rundt i rommet», forvandles den selvsikre unge mannen til en stolt skolegutt som kommer hjem med en karakterbok som viser resultater over all forventning.

– Det er helt sykt, nærmest hvisker han, idet han kutter plasten på den uåpnede utgaven.

– Det er helt utrolig at vi har fått til noe sånt som dette. Vi er bare noen enkle loddefjordfolk. Debutalbumet var selvsagt stort også, men det kan ikke måle seg med dette. Vår første vinyl er ute, og det er helt utrolig å tenke på at den kan leve lenger enn oss, sier Nam.

– Vinylplater er for meg et symbol på at musikken lever i beste velgående.