I Steinkjellerbakken åpnet Valentine Cagoiko fra Hviterussland for fire måneder siden spisestedet «Det lune hjørnet». På den andre siden av Vågen, i enden av gågaten, har Klara Peykhel fra Kazakhstan åpnet butikk, den eneste i Norge som har spesialisert seg på russiske og østeuropeiske matvarer. Sammen metter de nysgjerrige bergensere og russere med hjemlengsel.
På «Det lune hjørnet» serverer Valentine tradisjonelle russiske retter laget av norske råvarer. Hun forteller at mange russere bosatt i Bergen kommer til henne og spiser, gjerne igjen og igjen. Her får de dekket et savn og vel så det.
– Det var langt ifra noe lunt hjørne her når jeg overtok lokalene. Jeg pusset opp i et år før jeg åpnet. Jeg har trukket stolene og sydd dukene her selv. Jeg liker ikke det som er standard, sier Valentine om sin nyoppstartede kafé.
At det ikke er standard vitner interiøret og kunsten på veggene også om. Blondeduker, lysestaker i gull, et og annet porselensdyr og ymse kunst pryder lokalet.
Å spise middag på «Det lune hjørnet» føles som å være på besøk hos mormor: Gildet starter med ripssaft servert på sølvfat etterfulgt av kålruletter, fylte pannekaker og pelmeni, hvorav sistnevnte er en slags fylt ravioli. Alt dette er typisk russisk, ifølge Valentine, i tillegg til rødbetsuppen som også står på menyen.
– Kålruletter er jo egentlig også en norsk tradisjonell rett, men ingen lager det lenger. Så det er mange gamle folk som kommer innom for å spise det eller rødbetsuppe. «Som min mors!», roper de.
Ifølge Valentine hevder mange at det de blir servert er bedre enn det en får i Russland. Det takker hun den rene luften og klimaet i Norge for.
– Det finnes så mange gode produkter her. Jeg bruker ingen kjemikalier og kun rene ingredienser i maten jeg lager. Tradisjonell russisk mat er sunn og komplisert å lage. Jeg ønsker ikke å servere kundene mine usunn mat.
Likevel serverer hun kaker på løpende bånd. Både sjokoladekaken og den russiske ostekaken består imidlertid kun av naturlige ingredienser.
Valentine flyttet til Bergen for fem år siden fordi Norge ifølge henne er «det beste landet i verden».
– Det er et fantastisk land. Det er så vakkert her. Også er folkene veldig snille. Det er det viktigste. Alle de fine folkene.
Hun er en velstudert og belest dame, og forteller at det var en forkjærlighet til Ibsens dramatikk som fikk henne til å få øynene opp for Norge.
– Jeg elsker Peer Gynt og Edvard Grieg. Da jeg leste Ibsen i Russland hadde jeg aldri vært i Norge. Nå som jeg bor her kan jeg forstå Ibsen på den norske måten. Russere og nordmenn tenker på forskjellige måter. Det er et annet system, en annen politikk og et annet tankesett.
Det Valentine savner mest fra hjemlandet sitt er foreldrene, men det blir ikke mye tid til å savne. Ferie har hun aldri, for hun har ikke råd til å ansette noen.
– Men det er dette jeg vil gjøre, så det er verdt det.
Det er ikke bare russere som kommer innom det lune hjørnet til Valentine. I tillegg til nordmenn, kommer blant annet franske og amerikanske turister.
– De skriver visst om meg på Internett og Facebook, men jeg har ikke tid til å lese det. Jeg jobber 24 timer i døgnet. Jeg må passe alt, ikke bare lage maten.
Valentine drømmer dessuten om mer enn bare det å lage mat. I tillegg til en kreativ drøm som hun foreløpig vil holde hemmelig, er et annet prosjekt rett rundt hjørnet. Fra 1. november skal hun begynne å organisere kurs i russisk.
– Det skal hete «Russisk språk og kultur med Samovar». Samovar en en russisk tekoker, og vi skal sitte rundt den og lære språk mens vi drikker te. Men det blir ikke et tullekurs. Jeg har jobbet i fire år med å undervise russisk språk i Polen, så det blir blant annet mye grammatikk.
I C. Sundts Gate holder kazakhstanske Klara Peykhel og matvarebutikken Gastronom No. 7 til. Klara og hennes russiske ektemann startet opp butikk her for et år siden. Her bugner fryseboksene av russisk og østeuropeisk ferdigmat og hyllene er fulle av «babushka-kjeks», sylteagurker og russisk kaviar.
– Det er stor etterspørsel og vi jobber nøye med sortimentet. Vi prøver så langt det lar seg gjøre å ta inn de varene kundene ønsker.
Klara og ektemannen traff hverandre på universitetet i St. Petersburg, i det post-sovjetiske Russland.
– 90-tallet var kaotisk. Det fantes ingen mat i butikkene og køene var uendelige. Pensjonister solgte ofte plassen sin i køen, men jeg var nyutdannet og hadde ikke råd til å kjøpe meg inn.
Kort stund etter at Klara og mannen kom til Bergen begynte de å produsere pelmeni ved Gilde sine lokaler på Eidsvåg. Hun sier at pelmeni er helt elementært for en russer, og forteller pelminiens historie. I korte trekk er en pelmeni en russisk, opprinnelig sibirsk, matrett. Den er laget ved at man kjevler ut tynne flak av en deig og deretter stikker ut sirkler av deigen, legger en klatt krydret kjøttdeig, eller løk og sopp, på midten og «pakker inn» fyllet.
– Russere uten pelmeni er ikke russere. Slik som nordmenn uten poteter ikke er nordmenn. Etter Schengen-avtalen kom det flere og flere østeuropeere til Norge og etterspørselen var økende. De fleste savnet jo maten hjemmefra.
Produksjonen er nå flyttet fra Eidsvåg til Baltikum, men ekteparets pelmeni er fremdeles etterspurt. Faktisk så etterspurt at Rema 1000 på Østlandet har begynt å ta den inn.
Siden Gastronom No. 7 tydelig tilfredsstiller et behov hos russere og østeuropeere med hjemlengsel, har de også åpnet nettbutikken russiskmat.no. Derfra sender de matvarer til hele landet. Klara forteller at folk i hovedsak bestiller russisk krydder, syltede agurker, og saltede og stekte solsikkefrø. Like finnes nemlig ikke i Norge.
– Selv om man kan finne lignende varer som sopp og sylteagurker i Norge, er det ikke det samme som de russiske produktene. Russere liker ikke sjampinjonger. Vi må ha de russiske soppene, de russiske sylteagurkene og den russiske surkålen.
Butikken har både russiske, baltiske og polske varer. Klara viser rundt i lokalet og forklarer hva de ulike matvarene er, og hva de vanligvis brukes til. Her får man alt av ingredienser som trengs for å lage storslagne russiske, polske og baltiske måltider.
– Russere er flinke på å lage forretter, og de aller fleste russiske middager skal helst bestå av forrett, hovedrett og dessert. Og alt serveres med rømme!
Det er likevel ikke bare utflyttere med hjemlengsel som kommer innom butikken.
– En del norske kokker kjøper mye krydder her og det har vært en strøm av norske studenter som studerer russisk som kommer hit for å prate med oss og lære mer.
En trenger altså ikke dra østover for å spise ekte russisk rødbetsuppe og pelmeni i høst. Sammen bidrar Valentine og Klara til et større mangfold av kulinariske opplevelser i Bergen.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.