Ny Ånd og mye Vilje i 65 år

«De ga sitt liv for fedrelandet». Slik begynner Studvests historie. Året er 1945, og det er omtrent et halvt år siden frigjøringsdagen. Stig Wigum gir for første gang ut bladet «Ånd og Vilje – et organ for Aktive Studenters Forening». Den første siden i det første bladet er viet til «syv unge studenter ved Bergens Museum (…) som ga sitt liv i kampen».

– Det var bare meg og «Joppe», forteller Finn Jørstad, om sin tid som redaktør av Ånd og Vilje, i studieåret 1951-52.

–Han var tøff og brysk av natur, men vi ble veldig gode venner, fortsetter han.

De gikk på hver sin skole, Jørstad på Norges Handelshøyskole (NHH) og Rolf «Joppe» Valeur på Universitetet i Bergen (UiB).

– Jeg fikk en forespørsel fra Studentforeningen på handelshøyskolen om jeg kunne tenke meg å være redaktør. Jeg vet ikke hvem som foreslo meg, men jeg er veldig glad for det. Det var en fin tid, forteller Jørstad.

Han var den første redaktøren fra NHH. Skolen lå på denne tiden på Nygårdshøyden sammen med Det historisk-filosofiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet, som var de tre første fakultetene ved UiB, opprettet i 1946. NHH lå tvers over Muséplassen, der UiB-rektor Sigmund Grønmos kontor er i dag, og studentene ved de to institusjonene samarbeidet om Ånd og Vilje.

Studentbidrag

Jørstad og Valeur skrev annenhver lederartikkel, og av og til referater fra møtene i Studentersamfunnet i Bergen. Resten stod studentene for.

– Vi samlet inn bidrag og satte alt sammen. «Joppe» lærte meg teknikken. Jeg kunne skrive fra før, forteller Jørstad.

Det kom inn både håndskrevne og maskinskrevne bidrag, som de sorterte og renskrev.

– Vi hadde en skrivemaskin på kontoret, og så fikk vi låne en på studentkontoret ved behov. Der kunne vi også få hjelp av en kontordame til renskrivingen, forteller han.

Noen år senere, da Lita Greve Jensen var redaktør i 1958, skrev hun og de andre redaktørene stort sett alt innholdet selv.

– Man skulle jo helst bidra med noe til studentlivet, hvis man hadde mulighet. Redaktørjobben i Ånd og Vilje var det jeg syntes hørtes minst kjedelig ut, sier hun, og forklarer at redaksjonen ikke akkurat druknet i innsendte bidrag.

– Vi forsøkte å få studentgrupper til å skrive om de ulike fagene sine, men det var få som orket. Jeg husker at vi fikk inn et anonymt dikt en gang. Vi var flere som protesterte mot å trykke diktet fordi vi synes det var så dårlig, men siden det var det eneste bidraget som ble sendt inn fra studentene, fikk det være med, forteller hun.

Varierende engasjement

I Jørstads tid noen år tidligere, manglet det derimot ikke på studentengasjementet. Temaene fra Studentersamfunnets møter ble ofte debattert videre i Ånd og Vilje.

– En gang inviterte Studentersamfunnet fem studenter fra Tsjekkoslovakia. Da skrev jeg en leder om hva vi skulle med disse kommunistene. Jeg tilhørte jo høyresiden, mens «Joppe» var helt upolitisk.

Lederartikkelen Jørstad skrev ble kritisert av en «Willy Dahl den eldre» i utgaven etter.

– Vi hilser enda, om enn noe reservert. Han var jo egentlig student, og veldig aktiv i miljøet, men brukte altså pseudonym når han skrev kritikken til meg. Vi fikk noen seriøse motinnlegg også, og det var jo helt greit, sier han.

De formelle forholdene mellom unge og eldre, samt barrierene mellom studenter og professorene, ble imidlertid senket mot slutten av 1960-årene.

– Før min tid var professorene på universitetet autoriteter, men studentene kjempet etter hvert gjennom sine rettigheter, forklarer Svein Skotheim. Han var redaktør i to år fra 1970.

Dette nye studentengasjementet var et resultat av studentopprøret blant studenter i universitetsmiljøene i Vest-Europa og Nord-Amerika mot slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. Ved de norske universitene og høgskolene var det først og fremst kampen mot EEC (idag EU) frem mot folkeavstemningen i 1972 som mobiliserte. Utenom EEC-striden, var Vietnamkrigen og kvinnekamp også temaer som ofte ble diskutert i Studvest.

Også innad i Studvest skjedde det mye på 60-tallet. I 1961, endret avisen navn fra Ånd og Vilje til Stud.Vest, som igjen ble til Studvest. Bare et par år senere flyttet NHH ut i Breiviken, og det tette samarbeidet med UiB om studentavisen ble brutt.

– Politikk, ikke «pisspreik»

– Da jeg var redaktør skrev vi bare om knallhard politikk, aldri om universitetets forhold til byen og annet «pisspreik», sier Svein Skotheim.

Selv om materialet skulle være balansert, bar avisen preg av å være et politisk forum for venstresiden. Redaktørene ble valgt på politisk grunnlag i Studenttinget. Flertallet av studentene tilhørte venstresiden i disse tider, og Skotheim ble redaktør blant annet på grunn av at han var med i Sosialistisk Folkeparti.

– Jeg husker spesielt et møte i Studentersamfunnet, rundt april – mai i 1970. De diskuterte selvfølgelig EEC, Vietnam og kvinnekampen. Vi tok for oss hver debattant, og gjorde omfattende intervjuer, som vi spilte inn på bånd. Det ble et femten siders intervju. Artikkelen ble sitert overalt. Det var stas, mimrer han.

Men det var ikke alle artiklene som ble like godt mottatt blant publikum.

– Jeg skrev en lederartikkel med navnet «Din odontolog» som kritiserte odontologistudenter som ikke engasjerte seg i studentlivet. Det endte med at jeg ble sitert i Dagbladets Dusteforbund, og det fikk selvfølgelig alle studentene med seg. På lesesalen dagen etter var det flere som kom bort og fortalte meg hva som hadde skjedd. Det var ganske flaut, sier han.

Selv om enkelte episoder oppleves som pinlige, er redaktørene enige om at det er gøy å skape blest eller bli sitert i andre medier. Jan Zahl var nyhetsredaktør i Studvest i 1995. Han husker godt en forside med et bilde av en pils på. Den ble trykket i forbindelse med at Det Akademiske Kvarter søkte om skjenkebevilling.

– Bystyret skulle behandle søknaden, så vi ringte til alle representantene og kunne avsløre at studenthuset lå an til å få bevilgning, forteller han.

Beltedyret lager bråk

Studvest skapte også reaksjoner etter en vits som nevnte østerrikeren Josef Fritzl på baksiden av avisen i 2008. Frekkasen «Det bedrevitende Beltedyret Omforladels», som i hver utgave av Studvest kommer med ondskapsfulle påstander om noen som ikke fortjener det, uttalte at «73 år gamle Josef Fritzl tilstår å ha holdt datteren fanget i 24 år, satt sju barn på henne og å ha stengt dem inne i kjelleren. – Endelig en gamling som presterer!», bare fire dager etter avsløringene om han ble kjent. Pia Martine Wold var ansvarlig redaktør da vitsen ble trykket.

– Beltedyret skal alltid sparke bortover eller nedover. Vi benyttet oss av en mulighet til å sjokkere, slik beltedyret skal. Men det var ikke Fritzls ofre som ble harselert med, det var eldre, sier hun.

Nettavisen var uenig med Wold, og laget en kritisk sak om vitsen.

– Psykologen som ble intervjuet sa jeg manglet ryddemaskin i hodet og empatiske evner, men jeg mener at leserne våre kjenner beltedyret og vet at de drøye punchlinene er så ironiske at de faller på sin egen urimelighet. Det er nettopp det som er poenget med beltedyret, forklarer Wold.

Om Ånd og Vilje-redaktørene bidro til liknede reaksjoner vites ikke, men spaltene var fylt med et ganske annet innhold på 40- og 50-tallet. Da var det referater, dikt og innsendte bidrag som preget sidene.

Lita Greve Jensen, redaktør i 1958, forteller at hun ikke gjennomførte et eneste intervju.

– Vi skrev mest referater fra Studentersamfunnet, studentrevyen og harmonien. Studentersamfunnet var en slags åpen talerstol som var kjent også utenom studentmiljøet, så det var ikke så rart at vi skrev om hva som foregikk der. Ellers var stoffet spinkelt og helt annerledes enn i dag. Det var ingen av oss som skulle bli journalister, forklarer hun.

Kamp mot Knausgård

I årene etter at Greve Jensen var redaktør, ble innholdet i avisen etterhvert mer fokusert rundt politiske spørsmål. Det toppet seg på 1970-tallet, da Svein Skotheim var redaktør. Han ble valgt på politisk grunnlag, noe som fremdeles hang igjen da Jan Zahl ble ansatt som nyhetsredaktør i 1995. Han ønsket å gå bort ifra dette, og var opptatt av å profesjonalisere studentavisen. Zahl ville at det skulle bli lagt mer vekt på journalistfaglige kvaliteter, og jobbet videre med dette som styreleder året etter at han var redaktør.

– Som styreleder var jeg med å ansette ansvarlig redaktør sammen med en viss Karl Ove Knausgård. Det ble min kamp, sier Zahl.

– Karl Ove og jeg la nemlig vekt på helt forskjellige kvaliteter. Jeg sto som sagt på dette med det journalistfaglige, mens han var mye mer opptatt av det som hadde vært vanlig i Studvest før. En redaktør måtte ha tyngde, både intellektuelt, i antall vekttall, og helst i alder, forklarer han.

Fillene faller

Profesjonaliseringen av Studvest fortsatte i årene fremover, og i 2007 satset ansvarlig redaktør Geir Kristiansen på tabloidisering av avisens utseende. I lederen skrev han «Studentavisa i Bergen har kvittet seg med de gamle fillene og presenteres idag i en flunkende ny innpakning (...) Det er viktig for oss at vi ikke bare skal informere og kritisere, men også underholde og overraske».

Pia Martine Wold mener at avisen er blitt mer tilgjengelig for studenter flest de siste fire-fem årene. Som redaktør brukte hun mye av tiden sin på å få orden på økonomien, og sikre budsjettet for året etter. Hun var også opptatt av at redaksjonslivet skulle være koselig.

– Årene i Studvest var fantastiske! Jeg ble kjent med noen av mine beste venner i Studvest, samtidig som jeg har fått et uvurderlig kontaktnett, sier hun.

For en av de første kvinnelige redaktørene, Lita Greve Jensen, var det også kjekt å treffe andre studenter.

– Man skulle liksom engasjere seg i noe, og Ånd og Vilje var sosialt ettermiddagsarbeid. Vi var fire stykker som tok på oss arbeidet det året, sier hun.

Studvest anno 20XX

Finn Jørstad, som var redaktør bare noen år før Greve Jensen, fikk et livslangt vennskap med sin medredaktør Rolf «Joppe» Valeur.

– Vi ble ofte spurt hvem som var Ånden og hvem som var Viljen, og vi hadde tydelige meninger om det, humrer han, og forklarer at de møttes igjen i mange sammenhenger opp igjennom årene.

Han blar fremdeles i Studvest av og til, men det er ikke mye ved dagens studentavis som minner om hans utgaver av Ånd og Vilje.

Likevel, nå som før, skal studentavisen informere og engasjere studentene. Og det skal Studvest fortsette med i lang tid fremover, ifølge påtroppende ansvarlig redaktør, Anders Jakobsen.

– Vi vil videreføre det solide arbeidet som allerede er gjort. Samtidig skal vi utnytte de nye nettsidene enda bedre framover, sier han.