O, jul med din glede!

Året da jula ble helt Texas

Vanligvis feirer rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, jul på tradisjonelt vis, men da han var professor i USA i 1987, ble julefeiringen noe for seg selv.

– Vi hadde lang juleferie, og jeg og familien, kone og to barn, dro på bilferie sørover fra Illinois til Mexico. Vi feiret julaften på et lite hotellrom i Brownsville i Texas, rett ved grensen til Mexico. Vi hadde et lite ferdigpyntet plastjuletre på en halvmeter, men det forsvant helt i gavehaugen. Julemiddagen spiste vi på en restaurant, men det ble rib eye steak istedenfor svineribbe. Det var en veldig spesiell julaften langt hjemmefra. I USA feirer de jo ikke julaften, men første juledag, og da var det julebuffé ved svømmebassenget, og barna badet. Det ble en improvisert julefeiring langt hjemmefra. Det var den gang jula ble helt Texas.

Rektoren mener at den kommersielle utnyttingen av julen har gått alt for langt, og at det tar litt av glansen fra selve julefeiringen.

– Jeg er også skeptisk til at alt skal avsluttes før jul, som om det ikke er noe liv etter jul. Det er hyggelig med julebord, men det kunne godt vært spredt mer utover året.

Grønmo har ingen fantasifulle ønsker for årets jul, men det han ønsker seg hvert år, også i år, er bøker. Han blir ekstra glad for krimbøker og biografier.

Joviale bartendere og Elvis

– I fjor hadde vi en magisk lille julaften her på Ujevnt. Vi hørte på Elvis mens snøen lavet ned utenfor. Folk som ikke skulle pynte juletreet med familien fikk en opplevelse og fikk feiret ferien, forteller Kenneth Engelsen.

Første juledag var også en minneverdig dag, forteller Ujevnt-eier Joar Nicolaysen Høvik.

– Vi fikk smakt litt på juleølet vi også, så det var veldig joviale bartendere på jobb den dagen, forteller han.

– Man bør alltid prøve en belgisk juleøl, forteller Mats Kornerud. Det passer ikke helt til den norske julematen, men det er godt på egen hånd, synes han.

For studenter kan det være fint å vite at det er mye å spare på å drikke juleøl. De har ofte høy alkoholprosent, uten at det koster all verden for en flaske, så man får god valuta for pengene, forteller Joar.

Han liker at folk blir litt mer oppmerksomme på andre mennesker, man bryr seg mer om hvordan folk har det. Han mener også at jo eldre du blir, dess kjekkere blir det å gi gaver.

Gaven Kenneth er mest fornøyd med å ha gitt var en såkalt «kombopresang».

– Jeg hadde akkurat begynt å jobbe, og tjente egne penger. Jeg tenkte at «nå, nå skal jeg slippe unna all oppvask for alltid», og kjøpte oppvaskmaskin til min mor.

Johanne Birkeland mener det kjekkeste er å gi folk opplevelser, som reiser eller konsertbilletter.

– Det involverer jo veldig ofte at man får bli med selv. En slags kombopresang det også.

Selv ønsker hun seg helst at noen betaler husleien.

Joar ønsker seg snille gjester, og at julebordsesongen ikke blir helt jævlig.

– De fleste er bare ute og hygger seg, og det er heldigvis blitt en trend at firmaer legger det til ukedagene, sånn at de ansatte må på jobb dagen etter.

– Det verste er de som er ute veldig sjeldent. Da kan det gå litt over styr, sier Mats.

– Alle burde være som studenter, som drikker jevnt over og flere ganger i uken. Studenter pleier å oppfører seg fint, sier Joar.

Selv har bargjengen julebord i januar.

– Vi er ikke noe bedre selv, vi drikker oss styggfulle, vi også, sier Joar.

Sjefen Joars julegave til de ansatte i år blir som i fjor: En flaske med sprit.

Jul med folk og røvere

Da Helge Jordal var pitteliten bodde han rett ved teateret.

– I julen var det alltid premiere på en barneforestilling. Det må ha vært i julen i 1951 eller kanskje 52, da ble «Folk og røvere» satt opp for første gang. En av nabodamene var veldig glad i teater, og hun hadde nok veldig lyst til å se dette stykket. Men hun turte nok ikke gå uten å følge noen barn, så søsteren min og jeg fikk bli med på premieren som var andre eller tredje juledag. Det var mitt første møte med teateret. Det stiligste var i pausen, da var det Norgesmesterskap i klikkerter, eller kanskje det var Bergensmesterskap. Dere vet nok ikke hva det er, men jeg kan det enda.

Et søk på det store Internettet kan avsløre at klikkerter er et rytmeinstrument som består av to til fire flate trebiter som man har mellom fingrene og slår sammen med forskjellige håndbevegelser. Helge husker teateret som en stor opplevelse. Han mener skuespillere jobber alt for mye, og setter pris på litt ferie.

– Det er kjekt å få noen dager fri og alle kan samles og treffe venner og familie. Jeg har prøvd å stille litt opp i Kirkens Bymisjon. Det er mange som har det tøft i julen, men der er det ingen som spør hvor du kommer fra eller hvor du skal. Der får de litt underholdning og kanskje en andakt med på kjøpet.

Den kjente skuespilleren mener julen har forandret seg mye siden han var ung.

– Ungene som vokser opp i dag får så mange ting. Man kan jo undres hva de tror om verden. De skal ut i verden og bli et menneske de også. Da jeg var liten delte jeg og søsteren min en appelsin, da det var helt nytt i Norge.

Mannen med kniven

Når det nærmer seg jul selges det mest pinnekjøtt, men også julepålegg, hjortesteker, geitost og julekaffe hos Rivelsrud & co. på Kjøttbasaren. Noen betaler også for røykt og kokt hode.

– Siste søndag før jul kalles skitnesøndag, og da er det mange som har tradisjon å spise smalahove, forteller innehaver og slakter Ivar Arnt Rivelsrud. Selv er han kokken i huset på julaften, men mener at pinnekjøtt ikke krever så altfor store kokkeferdigheter.

–Det viktigste er å vanne det skikkelig.

For Ivar Arnt innebærer juletiden mye jobbing.

– Ofte begynner jeg klokken syv og holder på til tolv om kvelden.

Også på julaften er han klar, men har han reddet julen?

– Jada, jeg har også solgt pinnekjøtt på julaften.

Hva Rivelsrud ønsker seg til jul vet han godt, men presangen vil han helst ha før julaften.

– Jeg ønsker meg en god julehandel.

Jo mer pynt, jo bedre

– Mandel i grøten er årets høydepunkt her i kantinen, forteller Marta, velkjent kantinedame.

I SV-kantinen er det grøt hele året, men bare i eksamenstiden før jul er det mandel i grøten. Blir det grøt i julen også?

– Jada, det er klart vi har mandel i grøten hjemme også! Det er nesten like fine premier hjemme som her, forteller Marta.

Første søndag i advent tar kollega Tove frem adventsstaken og julegardinene på kjøkkenet. De liker begge å pynte til jul. Jo mer, jo bedre.

– Jeg begynner så tidlig som mulig, slik at julen kan vare lengst mulig, sier Marta.

– Men det blir litt hysterisk med alle gavene folk skal kjøpe, sier hun.

Selv slipper de å tråle fulle butikker i desember. Begge var ferdig med de aller fleste gavene i begynnelsen av november.

– Jeg er veldig glad i julen, og kunne aldri reist til Syden eller noe sånt i julen, sier Marta.

– Vi sitter benket foran «Tre nøtter til askepott». Det er det viktigste, fortsetter hun.

Til jul ønsker begge seg snille barn.

– De er jo snille, men kan bli litt snillere, smiler Tove.

– Konjakk til far, whisky til meg

– Jeg må alltid se YouTube-videoen av Sissel Kyrkjebø som synger Pie Jesus et par ganger. Helst rett etter hverandre. Da kommer jeg i julestemning. Dønn alvorlig.

Det forteller Anette Basso, som sammen med Cecilie Foss og Alisa Larsen er programledere i Studentradioens musikk- og utelivsprogram «Dønn i støtet».

– Vi kommer til å kjøre oss opp på litt julemusikk før jul, lover Cecilie.

– Men det blir fort galt når feil artister skal synge «O Helga Natt». Da bør de heller holde seg til sitt eget, mener Alisa.

Selv om selvinnsikten mangler hos enkelte artister, er den fullt fungerende for Alisa:

– Jeg vet at jeg er dårlig på julegaver, så nå har jeg på en måte kommet ut av skapet og dratt problemet frem i lyset. I stedet for å gi julegaver til venner, så inviterer jeg på en skikkelig julemiddag, sier hun.

Cecilie innrømmer at hun alltid er ute i siste liten.

– Det er mye kjekkere å gi en opplevelse eller noe sånt, men hvis pappa ønsker seg en deodorant, så blir det fort til at det er akkurat det han får.

Anette legger mye prestisje i julegavene hun gir.

– Den jeg har vært mest fornøyd med, må være et langt brev jeg skrev til en gutt og avsluttet med: «Vil du være kjæresten min?». Det ville han, forteller hun

Anette er også veldig fornøyd med at hun nå har kommet i den alderen der det er greit å gi brennevin til far.

–En flaske konjakk til far, en flaske whisky til meg.

Dette er året hun har blitt voksen:

– Jeg ønsker meg elektrisk tannbørste, og det må vel være et tegn på noe.

– Selvfølgelig måtte Gud komme som en baby

– Det som er spesielt med julegudstjenesten er selve stemningen, tror jeg. Alle er veldig i julemodus, og for mange så er det nok den som markerer slutten på stresset og begynnelsen på julen.

Anna Bæckström Hovda skal holde gudstjenesten i Johanneskirken på julaften, Jesu bursdag.

– Etter at jeg selv fikk barn, tenkte jeg mye på dette. Det er så sterkt hvordan de små får frem så utrolig mye kjærlighet hos menneskene rundt seg. Så er de helt avhengige av oss, at vi tar vare på dem. Det er de små barna som viser oss at det handler om kjærlighet og ansvar for å ta vare på hverandre. Så jeg tenkte at skulle Gud komme til verden, måtte han selvfølgelig komme som en baby.

Den kvinnelige presten har allerede gledet seg til julen lenge.

– Jeg har ikke vært gift så veldig lenge, og dette er den andre julen i det hjemmet vi har nå. Mannen min og jeg har begge tradisjoner hjemmefra, og nå må vi finne ut hvilke tradisjoner vi skal ta med videre, og hvilke nye tradisjoner vi vil lage. Jeg synes det er veldig hyggelig å lage til til jul, og synes ikke det er stress.

Anna tror at dagens unge ikke tenker så mye på at man må ha alle mulige kakesorter og slikt, men at julegavehandel kan bli stressende. Men det er ikke nødvendigvis kjøpepresset som virker stressende, tror hun, men at folk vil vise at man bryr seg, og derfor er opptatt av å gi noe som er fint og hyggelig.

– Julen er også en vanskelig tid nettopp fordi vi vet at det er vanskelig for veldig mange. Alle har drømmer om hvordan julen skal være, og det blir jo nesten aldri helt slik. Men det er forskjell på å få feil julegave og at foreldrene dine blir drita. Eller at han kjipe onkelen er på besøk, eller at man ikke har råd til mat. Hele julen er veldig hypet, det skal være så uendelig koselig.

Til jul ønsker hun seg et par støvler til.

– Jeg har innsett at det ikke nytter å bare ha ett par støvler når man bor i Bergen.