På sporet av de tapte klær

Et vindu med en naken utstillingsdukke. En tung dør inn til et slitt steingulv. Inne: et hint av vanilje i nesen, jazz i ørene. Second love, situert i Skostredet, er det nyeste tilskuddet av bruktbutikker i Bergen. Den er også uten tvil den mest gjennomførte på den estetiske fronten. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Innehaver Lisa Vinnes Skauge har latt seg inspirere av ingen ringere enn Yves Saint Lauren.

– Jeg var på en YSL-utstilling i Paris. Jeg var så overveldet etterpå at jeg bare satt utenfor i tre timer. Kontoret hans var en møteplass, og jeg har prøvd å gjenskape noe av det samme her. Jeg ønsker meg et kreativt miljø, et samlingspunkt og et kontor i butikken, sier Skauge bak disken/kontorpulten/lunsjbordet som utgjør senteret av den lille butikken.

Omkranset av det omhyggelig utplukkede vareutvalget er det lett å drømme seg til Paris, hvor Skauge har en innkjøper som sørger for klær til butikken. Ikke alle plaggene er fløyet inn fra den franske hovedstaden, butikkeieren reiser rundt og plukker plagg i alt fra Drammen til Berlin.

—I tillegg driver jeg med kommisjonssalg. Man kan levere inn klærne sine, så selger jeg dem her mot at vi deler profitten.

Blomstring i Bergen

Dagen i forveien benyttet visstnok en viss bergensartist seg av tilbudet da han var innom med halve klesskapet sitt. Vi diskuterer hvorvidt det er kleint eller morsomt dersom hun reklamerer for det til unge gutter på leting etter smale bukser (les: seg selv).

– Hittil har det vært et ganske dårlig utvalg av bra klær for gutter i byen. I det siste har det heldigvis skjedd en oppblomstring på den fronten. Selv har jeg lyst til å få inn mer herreklær, sier Skauge.

Hun mener kulturlivet og motebildet i Bergen stadig blir bedre, og ønsker å hjelpe til på den fronten.

– Jeg ville starte Second love fordi uansett hvor jeg reiste fantes det mange flere secondhand-butikker enn i Bergen. Dette er en butikk jeg hadde villet gå inn i selv. Jeg vil tilby noe annerledes. Det er viktig å gå med noe ikke alle andre har.

Noen meter borte i gaten ligger Klesskapet, den veletablerte og respektable vintage-butikken hvor man kan få klærne man kjøper skreddertilpasset. Innehaveren er kjent for å ha kjøpt alle de fineste veskene på byens loppemarkeder før en selv har rukket å kjøpe noe som helst. Nå er det imidlertid utenom loppesesong, og hun har tatt seg en månedslang tur til Thailand. For å lade opp til den nye sesongen som er like rundt hjørnet, er det rimelig å anta. I hennes sted står en skredder fra Afghanistan som ikke kan svare på noen spørsmål om butikken, men med målebånd rundt halsen ser det ut som om servicen er ivaretatt også denne måneden.

En butikk for oss, en butikk for deg

– Excuse me, can I try this on?

Siste stopp i Skostredet er Lei kolleksjon, hvor et engelsk ektepar har funnet veien. Damen har prøvd på butikkens mest funky bukse og lar seg gjerne fotografere i den.

—Jeg er opptatt av at alle skal kunne finne noe her, sier butikksjef Iris Mårdalen.

Det ser ut som hun lykkes, for den engelske turisten betaler og forlater butikken i sin nye bukse. Mårdalen ønsker å tilby gjenbruk til alle, uansett situasjon og inntekt.

– Studenter har alltid vært min kundegruppe, det er de som er flinkest til å kjøpe brukt. Men visjonen min er gjenbruk til alle mennesker. Alle skal finne noe som passer deres lommebok.

Mårdalen forteller at hun samarbeider tett med Kirkens Bymisjon. Ting som er i butikken lenge uten å bli solgt legges på Kafé Magdalena, drevet av bymisjonen. Der kan de som har behov for det plukke opp klær gratis.

Moms- og miljøkrig

– Jeg har hatt butikken i fire år. Det er kjempegøy å drive bruktbutikk, men en utfordring.

Den største utfordringen er momsen. I Norge må en betale moms på brukte klær, selv om de allerede er blitt betalt moms for én gang. Et paradoks, mener Mårdalen.

– En kan ikke kjøpe en brukt lekebil uten å betale moms, men en kan kjøpe en vanlig bruktbil. Hva er mest miljøvennlig?

Hun kjemper iherdig for saken, og har en underskriftskampanje pågående i butikken. Hun har allerede levert en bunke med underskrifter til bystyret og har ikke planer om å gi seg med det første.

Paljettter fra Florida

– Alle skulle hatt en paljettopp!

Langt fra Lei Kolleksjon, både i avstand og konsept ligger Renées Vintage i en kjeller i Teatergaten. Innehaver Monika Renée Larsen driver egentlig bodystudio i lokalene, men hadde plass til overs. I november åpnet hun derfor vintage-avdeling, kun bestående av merkeklær.

– Kvalitet er viktig, og alt jeg har er pent brukt, sier Larsen og viser frem velholdte Malene Birger-kjoler, tidsriktige oilskinjakker og paljetter fra Florida.

På tidlig nittitall drev Larsen vintage-butikken «Lille Gabrielle» i Bergen. En innrammet engel som hang i butikklokalene når hun overtok dem ga navn til butikken.

– Engelen ble butikkens skytsengel. Hun beskyttet butikken, og på åpningsdagen solgte jeg for to og et halvt tusen uten å ha annonsert noen steder. Etter fem år datt bildet ned og knuste. Jeg stengte butikken på dagen.

Nå er Larsen på banen igjen, fordi hun mener det er behov for butikker som selger brukt.

– Vi lever i en tid der alt blir dyrere og dyrere. Klesbransjen går nedover. Det går ikke med det prisnivået som er nå.

Drømmen om Skostredet

Litt nærmere Verftet ligger Kostym, ikke spesielt langt utenfor allfarvei, men nok til at de mister en del drop-in kunder, ifølge Linda Notøy. Sammen med Ragni Karlsen driver hun den tre år gamle vintagebutikken i Skottegaten.

– Vi håper å finne et mer sentralt lokale, da vil vi ha mulighet til å utvikle oss. Det kjekkeste hadde vært om vi kom oss til Skostredet, sier Notøy.

Butikken holder kun åpent torsdag til lørdag, og har en relativt lav omsetning. Derfor trenger ikke innehaverne å momse, men Notøy sloss likevel mot det hun kaller en trangsynt lov.

– Moms på brukte klær rimer ikke. Det er kun i Norge en har det. Det tar så lang tid før ting modnes i dette landet.

Butikknavnet kommer av det franske ordet «costume» og det svenske «kostym», som begge kan bety antrekk. På den måten griper navnet kombinasjonen av det de har å tilby, både vanlige klær og kostymer.

– Butikkidéen begynte med at jeg overtok en haug med kostymer fra 1880. Jeg og Ragni tok vare på de i to år før vi fikk leie disse lokalene billig.

Nå leier de ut kostymer til både Immaturus, teatre og reklameproduksjoner. Notøy forstår ikke hvorfor det er så lite utvalg av denne type butikker i Bergen.

– Jeg har inntrykk av at begensere er motebevisste og trendy, i visse grupperinger vel å merke.

Åsane vintage city

Ingen bruktrunde uten Fretex, for aldri blir en så glad som når en finner gull blant gråstein. Problemet er at Fretex-butikkene i sentrum støvsuges av sultne studenter dag etter dag og en føler sjelden at det ligger annet enn gråstein igjen. Løsningen: en busstur med 4-bussen mot Flaktveit. Denne passerer Fretex Åsane, den mest gullbelagte av Fretex-butikkene i Bergensområdet.

– I forhold til andre butikker som selger brukt er vi i en særstilling når det gjelder størrelse og mengde, sier daglig leder Eirik A. Mork.

I ni år har Mork vært daglig leder i butikken som ble åpnet i 1989. Mork var den første som begynte med egen vintage-avdeling på Fretex. Ydmykt hevder han at avdelingen ikke lever helt opp til sitt navn.

– Motebildet forandrer jo seg hele tiden så det er vanskelig å holde vintageavdelingen til klær fra et spesielt tidsrom. Det er litt tilfeldig hva som havner der, men vi prøver å holde oss til ekte vintage.

Mork mener at mindre studenter gjør at denne type varer er lettere å få tak i i Åsane enn i sentrum. Hypotese oppfylt.

«Nå er det populært å kjøpe brukt»

Da Fretex startet opp i 1905 var det en fremtidsrettet blandig av et miljø- og atføringsprosjekt. Mork fremhever at det fortsatt er disse tingene som er i fokus.

– Atføringsbedrift er det vi egentlig driver med. Butikken er bare middelet mot målet.

Mork synes ikke det er noe spesielt ved det å kjøpe brukte klær.

– Jeg tror ikke folk føler seg spesielle eller trendy når de kjøper brukt. Å skrive «nå er det populært å kjøpe brukt», slik en ofte ser i media, er omtrent like spenstig som å skrive at facebook er blitt populært.