– Det beste med øl er at det er så anvendelig. Det kan serveres til nesten alt. Det finnes lyse, leskende øl som passer på en varm sommerdag, så fins det øl som varmer foran peisen etter en skitur, sier Espen Smith.
Han underviser ved Norsk Sommelier-utdanning. En sommelier, også kjent som vinkelner, må også kunne både øl og kaffe.
– Nordmenn har et alt for enkelt forhold til øl. Nordmenn begynner å vise interesse for vin, og vil ofte se vinkartet på restauranter. Men hvis de bestiller øl, er det bare «en halvliter». Jeg skulle ønske nordmenn var mer nygjerrige, og at de forlangte mer. En øl er ikke en øl.
Mannskoret Arme Riddere sin formålsparagraf lyder som følger: «At bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi», og de har dermed utvilsomt kompetanse når det kommer til moderne mjød.
Ridderne bekrefter likevel noen av Smiths mistanker.
– Øl er øl, sier Erik Helgeland.
– Det der er jo et kjempegodt utgangspunkt for en øltest, ler Jarle Berggraf ironisk.
– Altså, vi tar oss ikke en julebokk om sommeren, sier Aksel Inge Sinding
– Og vi drikker ikke Corona med en liten limebåt til pinnekjøttet, fullfører Helgeland i ekte Ole, Dole, Doffen-stil.
– Vi er veldig glad i øl, oppsummerer Peder Melteig.
Smith er relativ negativ til det norske sommerølet.
– Jeg kaller det «blårussøl». Det er øl laget i henhold til prinsipper om økonomisk sparing. Det som kjennetegner sommerøl er at det er fargeløst og smakløst. For å få et øl så lite smakelig, har man åpenbart kuttet på ingrediensene. Hvis man sitter på Jamaica og spiser sterkt krydret mat, soler skinner og svetten renner, er det godt med et lyst og lett øl. Men den norske sommeren er oftere 16 grader og duskregn.
Ridderne innrømmer at de, som mange andre, sier seg fornøyd med det butikkene tilbyr. Smith jobber litt hardere.
–Det perfekte sommerøl for meg er bayer. Det er lett å drikke og har mye smak. Det passer også godt med brun eller rød ale til grillmat.
For å få litt hjelp på veien, forklarer Smith hvordan en øltest vanligvis gjennomføres.
– Det er vanlig å gjennomgå fire trinn. For det første skal man se på ølets utseende. Fargen og tykkheten gir forventninger til lukt og smak. Videre skal man lukte på drikken, kjenne etter ulike dufter.
Først etter disse to trinnene, som skal bygge opp forventninger hos testeren, kan drikken fortæres. Det tredje steget er altså smak, før man etterpå vurderer ølets ettersmak.
Festlig kameraderi
– Jeg benytter anledningen til å bruke ordet «strågult», sier en av ridderne og diskuterer med de andre hvorvidt fargekarakteristikken stemmer.
– Ølet har en fin duft, sies det før det må smakes på det gule.
– Denne er god, kommer det flerstemt fra det lille koret.
– Denne vil du ikke gi bort, men gir du den bort likevel er det virkelig en gave. Denne fører absolutt til festlig kameraderi.
Skummet former seg til en katt.
– Mjau
– Denne ølen er underholdende på flere plan. Lang og fin ettersmak. Denne er veldig bra, sier ridderne, og bedyrer at de kunne drukket mye av denne.
Testens vinner.
Karakter: A
One night stand
«Gud signe deg Norge, mitt deilige land» synger ridderne, uvitende om at ølet de har i glasset slettes ikke stammer fra vårt eget langstrakte, fjellfylte land, men fra et lite og flatt rike lenger sør.
– Det er lyst og fint, skummet holdt seg gjennom hele nasjonalromantikken.
– Det smaker veldig sommerøl, det er superlysegult og smaker godt.
– Man sitter ikke igjen med en god smak i munnen, så man blir tvunget til å drikke mye hvis man vil holde på smaken.
Ridderne karakteriserer dette som et kapitalistisk triks.
– Hvis jeg skal sammenligne dette med en dame er hun helt overveldende og fantastisk på første date, men allerede på andre date dabber det av.
– En typisk one night stand.
– Men det var en one night stand av den gode sorten.
Karakter B
Urin og skogstjern
– Denne har en umiskjennelig gyllen farge, akkurat som en moden urinprøve.
– Typisk morgenurin, kan riddernes legestudenter opplyse om.
Begeistringen står ikke i taket.
– Den smaker litt lite, og er lite bitter.
– Om sommeren vil man ha friskt øl som rusker deg i håret som en frisk bris, men dette minner mer om et skogstjern, da av den stillestående typen, sier ridderne, uvitende om hvor lite treffende ølets navn da er.
– Denne frembringer ikke umiddelbart festlig kameraderi.
Ølet blir karakterisert som en smule for tamt. Karakter C
Tam mat
– Denne har bedre skum, bra farge.
Den lukter så lite at en ridder stikker hele nesen nedi ølen før han lukter noe. Det skåles, men ridderne finner ikke tonen til neste sang, og vurderer om dette er ølet sin skyld.
– Det lot seg ikke synge til.
– Det er ikke dette jeg forbinder med sommerøl, den er ikke så frisk at det med en gang slår deg at det er sommer.
– Denne har mer tyngde enn de andre. Det er mer mat i denne
– Og mat er godt.
– Den har en lang og god ettersmak.
En annen ridder mener det er litt kjedelig.
– Men det går nok fint an å pelme nedpå et par av disse. Karakter C
Nært helvete
– Fin farge, men ikke en god lukt.
Etter en trall kan smakingen begynne.
– Det er en sitrussmak som ikke bør være der. Denne egner seg godt til å gi bort til noen du ikke liker.
– Dette er veldig nært helvete, er min moderate uttalelse.
– Den har en lummer, våt og melen ettersmak.
– Denne minner om et myrvann, typisk der det står «bading forbudt».
Ridderne konkluderer med at den ikke kan drikkes, men muligens kan gis bort til en dame. Karakter E
Øl eller cider?
– Denne ser ut som eplesaft, og skummet minner om såpebobler.
– Den ser ikke noe delikat ut.
Før smakingen begynner synger ridderne «Poker Face» av Lady Gaga, og når sangen er slutt, forsvinner også gleden. Idet ølen treffer smaksløkene formes grimasene, og både en og to riddere må gi tapt og helle brygget i gresset.
– Dette er helt forferdelig!
– Det er et særs dårlig tegn når man begynner å lure på om det er øl eller cider man drikker.
– Det smaker gjæret champagnebrus.
– Dette er det verste ølet jeg har smakt i år.
– Dette kan bare gis bort til personer du ikke liker.
Ølet får stryk. Karakter F
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.