Fortelleren

Hva blir fortalt på disse kveldene?

Alt mulig. Men nå prøver vi å ha ulike temaer hver gang, og denne gangen er det «Fra rik til fattig». Da kommer det en som skal fortelle om Frans av Assisi, som var en rik playboy som plutselig så lyset. Men det er ikke bare mange religiøse fortellinger vi forteller. I oktober skal vi i anledning Halloween ha allehelgenstema, og da skal vi få besøk av to fortellere som skal fortelle skumle, fæle historier. Det gleder jeg meg veldig til.

Hvem kan fortelle?

Alle kan fortelle, men det gjelder å forberede seg. Det er vanskelig å fortelle i så mye mer enn fem minutter uten å være forberedt. På fortellerkveldene har vi en eller to profesjonelle fortellere, og etterpå er det åpen scene der alle kan fortelle.

Hvordan blir man en forteller?

Man må synes det er gøy å fortelle, og det er noe alle kan lære. Det går også an å ta studiepoeng i fortellerkunst ved Høgskolen i Bergen. Jeg tror uansett alle kunne hatt glede av et fortellerkurs. Man bruker jo fortellerkunsten hver dag.

Hvorfor tror du man ofte tenker på barn når det er snakk om å fortelle fortellinger?

Folk kjenner ikke mediet «fortellinger» lenger. Det døde ut etter at Asbjørnsen og Moe skrev ned alle folkeeventyrene. De lagde på en måte en riktig versjon av alle historiene, og fortellingene var ikke lenger levende. Etter det har også musikktradisjonen slik den var før, forsvunnet. Før kjøpte man gjerne nye noter til jul, mens nå spilles det ikke så mye musikk i familien lenger.

Så hele Norges eventyrsamlere ødela på en måte for eventyrene?

De kvelte i hvert fall den muntlige fortellerkunsten. Før ble fortellingene tilpasset hverdagen. Jeg skulle ikke ønske at Asbjørnsen og Moe ikke hadde samlet folkeeventyrene, men det hadde vært spennende å se hvordan fortellingene ville ha fortsatt å utvikle seg.

Hva er bedre med å bli fortalt en historie enn å lese den selv?

Det som er så spennende er at historiene som blir fortalt alltid blir filtrert gjennom fortelleren. Ingen muntlige fortellinger er like. Alt får en personlig farge, og fortellinger har mange effekter, som stemmebruk, bevegelser og lyder. Det er noe eget, en egen spenning, mellom forteller og publikum. Det er litt som å gå på fotballkamp, når flere tusen folk ønsker det samme. Alle sitter der og har lyst til å høre det neste som kommer.