Hjemstavnsdikteren

«Harudes», din debutdiktsamling fra 2008, omtales som et «episk-hymnisk dikt om et mytologisert Hordaland». Er du Vestlandets skald?

Ja, det er jo egentlig en merkelapp jeg har fått av andre. Allikevel tar jeg ofte utgangspunkt i det stedlige og lokale når jeg skriver. Jeg synes ofte det er litteraturen som tar utgangspunkt i det lokale som er mest troverdig. Et eksempel er Jon Fosse som skriver lokalt, men allikevel universelt. Betegnelsen Vestlandsskald er derfor kanskje ikke helt upresis.

Hvordan tenker du deg at Hordaland ser ut i «Harudes»?

Jeg forsøkte å skape en egen myte om hjemplassen min. Det er et dramatisk landskap, steinraset er for eksempel et hyppig brukt motiv i diktsamlingen. Jeg er interessert i det å bosette seg på den lille kilen mellom fjord og fjell, hvor steiner kan komme fykende nedover når som helst.

Hvordan er det å kombinere masterstudier og skriving samtidig? Jeg tenker umiddelbart at det må være overgangen fra ex.fac. om akademisk skriving og logisk, argumenterende tekstoppbygging til lyrikkens mer frilynte stil som må være vanskelig?

Det kan være problematisk. Akkurat nå forsøker jeg å skrive bok samtidig som jeg skriver på masteren, og de to tingene kan kollidere med hverandre. Det krever to helt forskjellige måter å tenke på, to forskjellige moduser, og kollisjonen kan føre til at jeg ikke klarer å jobbe skikkelig med noen av delene. Da er det bare å gå på rangel og håpe på at det går bedre neste dag.

Du er aktuell med en antologi på forlaget Samlaget: «Kjenn ditt hjarte falle: våre vakraste dikt». Hva syns du er det vakreste som fins?

Nei, det spørsmålet har jeg ikke sjangs til å svare på. Jeg forholder meg egentlig ikke til det vakre som estetisk kategori. Jeg vet ærlig talt ikke hvilke dikt de har valgt ut engang.

Du spiller også på det norske forfatterlandslaget. Er dette poeten Nødtvedts folkelige framstøt?

Nei, dette er et skikkelig beinhardt prosjekt. Man skal virkelig ikke bli sett med en øl i hånden kvelden før kamp og det praktiseres streng topping av laget. Hele greia er egentlig litt for seriøs for min smak, men det er gøy å smugrøyke igjen.

Så det er mer toppidrettspreg over det enn jovial folkelighet?

Det burde absolutt være mer show over det, ja! Jeg er egentlig ikke god nok selv, jeg ble bare innsatt på laget fordi det er sykdom i troppen for tiden. Men spilte allikevel en praktkamp i helgen.