Selvsentrert kjærlighetspoesi

Du har akkurat gitt ut debutboken din, gratulerer! Hvordan føles det?

Det føles veldig rart. Det er rart at folk kan lese boken når som helst. Noen ganger blir jeg veldig gira når jeg tenker på det, andre ganger er det vanskelig å forstå. Det er veldig stas og veldig merkelig.

Har du alltid tenkt at du skulle gi ut en bok?

Ja, jeg har kanskje alltid tenkt det. Da jeg lagde min første historie var jeg så liten at jeg måtte diktere den. Jeg har alltid blitt oppmuntret til å skrive, og foruten en periode fra jeg var 16 til 21, så har jeg alltid hatt lyst til å drive med skriving.

Hva refererer tittelen «Ti liknande versjonar» til?

Det er hentet fra et dikt i boken. Det handler om en følelse av repetisjon, av at det ikke skjer noe nytt, men at alt som skjer har skjedd før. Den følelsen kan jeg for eksempel ha i en kjærlighetsrelasjon, der forskjellige relasjoner liksom legger seg litt oppå hverandre.

Har studiene påvirket skrivingen på noen måte?

Jeg hadde aldri skrevet dikt om jeg ikke hadde gått på de studiene jeg har gjort. Jeg hadde en del naive fordommer mot dikt før, at det måtte være sånn som Henrik Wergeland eller noe lignende. Samtidig bevisstgjorde studiene meg på sjangerstiler. På litteraturvitenskap prøvde jeg å holde en avstand mellom faget og min egen skriving. Jeg egner meg nok bedre som skriver enn litteraturviter.

Hva handler diktsamlingen din om?

Det er en litt selvopptatt handling. Jeg-personen er veldig fremtredende, mens mannspersonene er mer diffuse. Boken handler mye om hvordan begynnelsen på tjueårene er, det å flytte hjemmefra, skape noe eget og feste røtter. Handlingen preges mye av en slags kjærlighetslengsel, og jeg synes egentlig det har blitt litt mye kjærlighet. Det var opprinnelig en litt dystrere tematikk, men det ble for overfladisk behandling av temaet til å ta med i boken.

Hvordan klarte du å gi ut boken?

Jeg sendte manus til tre ulike forlag for rundt to år siden, og så fikk jeg positivt svar fra Oktober. Det var et boost å skrive kontrakt, men det var veldig uklart for meg hvor lang tid det ville ta før den skulle bli gitt ut. Utgivelsen ble utsatt mange ganger, og jeg jobbet med boken periodevis i to år. Det var ganske jævlig av og til. I forhold til manuset jeg opprinnelig sendte inn har det blitt gjort store endringer, men den er mye bedre nå.

Tror du det blir flere bøker?

Ja, det må det bli. Før skrev jeg alltid noveller, men nå synes jeg det er litt kjedelig. Jeg har lyst å skrive en tynn roman. Foreløpig har jeg bare en idé.