Skogsprinsessene

Hvordan kom dere på ideen om å lage denne utstillingen?

– Hele prosjektet startet med at vi hadde planlagte å bo ute i skogen. Egentlig ville vi bo der i hele høst, men etter en natt i skogen fant vi ut at det var mer enn nok, sier Renate.

– Jeg sov på en stein, så det var en veldig ubehagelig natt. Det viste seg at den romantiske ideen om naturen var bedre enn naturen i seg selv, legger Hedvig til.

Hvordan ble resultatet da hvis dere bare var én natt?

– Det ble til at utstillingen handlet mye om kvinnerollen, og hvordan vi oppfører oss i skogen når vi kommer bort fra folk. Man slipper å tenke på hvordan man skal oppføre seg sosialt og kan gjøre ting som er litt forbudt andre steder, forteller Renate.

– Veldig mange ting man gjør er tillært. I byen føler vi at vi må oppføre oss som prinsesser, sier Hedvig.

– I skogen er regelen: Har du lyst, har du lov, sier Renate.

Hvilke tilknytninger har dere til skogen?

– Jeg vokste opp i en skistue i Hadeland. Der serverte vi pølser til forbigående skiløpere og gikk alltid selv på søndagsturer med Kvikklunsj, forteller Hedvig.

– Mens andre unger dro på familieturer til Syden, dro familien min på campingturer til Nord-Norge med svett teltduk og mye knott, sier Renate.

Hvordan er en typisk skogstur med Renate og Hedvig?

– Det har blitt en del idiotturer der vi har gått uten kart og kompass på ukjente steder. På vei opp Ulriken en vinter begynte det å bli mørkt, og vi gikk ut av skisporet. Det blåste opp til snøstorm og vi så ikke lenger lyset fra Ulriktårnet, forteller Hedvig.

– Det var da Hedvig bestemt mente at det var en vei nedenfor skråningen med grantrær. Vi akte ned og fant i stedet et juv. Vel nede banket vi på et hus. Der fikk vi mye kjeft etterfulgt av kaffe og ullsokker. Han fortalte flere jakthistorier som ble inspirasjon til elgen i utstillingen, forteller Renate.

Kommer dere noen gang til å flytte ut i skogen?

– Vi har fremdeles like lyst til å flytte ut, men vet at det er nok best i teorien. Det er så behagelig å bo inne, sier Hedvig.

– Det er nok en kombinasjon av latskap og forfengelighet, sier Renate enig.

Hvilke følelser håper dere folk får av utstillingen?

– At det er koselig, men samtidig litt kleint og flaut, sier Hedvig.

– Jeg håper de ser at det har vært gøy å lage. Det høres helt forferdelig ut, men kunst ser sjeldent gøy ut. At det er en opplevelse som berører dem på flere plan og gjennom flere sanser, enn kun synet. Vi håper de får følelsen av å komme inn i et fantasi univers, sier Renate.