– Fusjonen førte til dårligere universiteter

Luftfoto fra sommeren 2011

UVISST HVORFOR. – Det ble sagt at ønsket om fusjon kom fra utdanningssektoren selv, men ingen av oss kan huske å ha sagt at vi ønsket det, sier tidligere rektor ved Danmarks Pædagogiske Universitet, Lars-Henrik Schmidt. PRESSEFOTO: Jørgen Weber, Aarhus Universitet.

Norske universiteter og høgskoler tvinges til å fusjonere, åtte år etter at det samme skjedde i Danmark. – Dårligere kvalitet og mer byråkrati, er dommen fra tidligere dansk rektor.

FUSJONENE I DANMARK
  • 12 universiteter og 13 nasjonale forskningsinstitusjoner i utgangspunktet.
  • De ble fusjonert sammen til 8 universiteter og 3 nasjonale forskningsinstitusjoner i 2007.
  • Fusjonene ble presset fram fra statlig hold, ingen av universitetene tok initiativ selv.
  • Departementet ble anklaget for å ikke forklare hvordan fusjonene skulle øke kvaliteten på universitetene.

– Vi mistet mye. Etter fusjonene ble det et økt fokus på kvantitet. Hvor mange studenter vi har, hvor mange eksamener som avlegges og så videre. Dette har gått ut over kvaliteten på alt vi gjør.

Det sier Lars-Henrik Schmidt, tidligere rektor ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU), nå forsker ved Institutt for utdanning og pedagogikk ved Aarhus Universitet. DPU var et av de 12 universitetene og 13 forskningsinstitusjonenene som ble fusjonert til åtte universiteter i 2007, en prosess som kan minne mye om den pågående omstruktureringen i Norge.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener vi har for mange utdanningsinstitusjoner, og presser dem nå hardt for å finne sammen (se faktaboks). Schmidt advarer Norge mot å gå i samme retning som Danmark, og forteller at DPU tok stor skade av fusjonen, særlig hva gjelder det faglige.

– Dyrere uansett

Men mulig fusjonering trenger ikke bare påvirke det faglige. En artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science viser at jo større et universitet er, jo høyere er andelen av ansatte som jobber med administrasjon. Etter en fusjon vil altså en ny, større institusjon bruke mer ressurser på det administrative arbeidet.

– Når det administrative tar opp mer av ressursene, vil det bli mindre til det vitenskapelige. Dermed går stykkprisen på forskning, undervisning og formidling opp i takt med størrelsen på universitetet, forklarer Bjørn Jamtveit, én av tre forskere bak artikkelen.

Som en konsekvens mener Jamtveit, som er professor i geologi ved Universitetet i Oslo, at man må kunne vise veldig gode argumenter for at forskningen og undervisningen blir bedre for å legitimere en fusjon.

– Gjør man ikke det, ser jeg lite positivt med fusjoner. For dyrere blir det, uansett.

At det blir mer byråkrati av fusjoner, kan Schmidt bekrefte ut ifra sine erfaringer fra Aarhus Universitet.

– Det var en dårlig gjennomtenkt reorganisering. Man ønsket en effektivisering, men det motsatte har skjedd. Det er flere administrative ledd nå enn det var før fusjonen.

Torbjørn Røe Isaksen_Erlend Hjortland Sandøy

ILLUSTRASJON: ERLEND HJORTLAND SANDØY.

– Ikke sammenlignbart

Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), mener det er mer hensiktsmessig å se på resultatene fra våre egne fusjoner og ikke sammenligne oss med danskene.

– Vårt inntrykk er at den danske fusjonen gikk raskere, var svakere forankret og var mer styrt ovenfra enn den prosessen som nå pågår med strukturen her i landet, sier Haugstad.

Han trekker frem flere eksempler på norske utdanningsfusjoner.

– Fusjonen mellom Universitetet i Tromsø (UiT), Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finmark, og fusjonen som ledet frem til NTNU er gode eksempler. Mange var skeptiske, men i dag er de fleste enige om at sammenslåingene har gitt bedre kvalitet og sterkere studiesteder enn det var tidligere. Det er det som er vårt utgangspunkt for arbeidet med strukturen, forklarer Haugstad.

Avstand til hodebry

Schmidt på sin side forteller at fusjonen har skapt en større avstand fra de ansatte til universitetsledelsen. Dette mener han er en av hovedårsakene til at arbeidsmiljøundersøkelsene ved universitetet er «katastrofalt dårlige».

Også Jamtveit peker på avstand som en av de største utfordringene ved eventuelle storfusjoner.

Han mener særlig den geografiske avstanden som en blant annet ville fått ved en mulig fusjon mellom Høgskolen i Sogn og Fjordane og en av bergensinstitusjonene (se faktaboks) vil bli problematisk.

– Min erfaring er at man trenger å ha regelmessig kontakt, både i jobbrelaterte og uformelle situasjoner. Det er vanskelig å få til hvis det er langt mellom arbeidsplassene.

Omstruktureringsprosessen på Vestlandet:

  • Kunnskapsdepartementet ønsker å kutte ned på antall universiteter og høgskoler i Norge.
  • Institusjonene har fram til 1. februar til å finne partnere de ønsker å fusjonere med.
  • HiSF ønsker i utgangspunktet å stå alene, men er under mye press fra departementet for å finne én eller flere fusjonspartnere.
  • HiB er positive til å fusjonere med HiSF og/eller UiB for å oppnå sitt mål om å bli et profesjonsuniversitet.
  • UiB har i utgangspunktet ønsket å stå alene, men dekanene har nå fått beskjed om å ta stilling til en utredning for en fusjon med HiB.