De tillitsvalgte blant studentene på Universitetet i Bergen krevde i høst at høyere utdanning må følge den teknologiske utviklingen også innenfor undervisning.
I grunnskolen og videregående skole har det blitt satt inn store midler på digitale hjelpemiddel i undervisningen, i siste instans ved å gi gratis eller billige datamaskiner direkte til elevene. Man kan diskutere om dette er fornuftig, men det er interessant hvordan man på lavere nivå lærer å bruke læringsverktøy som er totalt fraværende på høyere nivå.
Jeg studerer selv økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen, og har opplevd å ha eksamen i praktisk databehandling uten tilgang på datamaskiner. Dette er bare toppen av isfjellet: enkelte har programmering på papir, og det sier sitt.
Hvordan kan man argumentere for digitalisering av grunnskolen og den videregående skolen, mens vi på høyere utdanning ikke får bruke datamaskiner til selv de mest naturlige formål, som å vise våre ferdigheter i nettopp – dataprogrammer?
Universitetet uttalte sist at hovedutfordringen dreide seg om kontroll over eksamenssituasjonen, som ikke var god nok. Dette er det kanskje noe i, men det ble verken forklart hva problemet bestod i eller hvorfor det ikke kunne løses. Er det virkelig ikke mulig å koble ut Internett og mulighet for å legge inn eksterne data, og bestemme hvilke program og dataområder som skal være tilgjengelig i eksamenssituasjonen?
Argumentet som helhet virker uansett søkt, i lys av at både universitetene og høgskolene tillater hjemmeeksamener, hvor graden av kontroll er mye mindre enn ved en eksamen på datamaskin.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.