Den Europeiske Solidaritetsunion

I mange sammenhenger blir vi nordmenn trukket frem som et solidarisk folkeslag. Vi har en velferdsstat som tar vare på alle, en tradisjon for dugnad og en utenrikspolitikk som er ment å fremme fred og velstand for verden. Vi er i det hele tatt både fredselskende og opptatt av at alle skal ha både mat og skolegang. Da er det underlig at vi ikke er med på det største solidaritetsprosjektet på vårt eget kontinent.

Den Europeiske Solidaritetsunion (EU) ble grunnlag på en visjon om at gamle fiender kunne samarbeide og finne løsninger på fredelig vis. Selve grunnideen var å være solidariske med hverandre fremfor å beskytte seg selv på en destruktiv måte. Slik kunne alle, fattig som rik, oppleve bedret levestandard og sterkere sosiale rettigheter i medlemslandene fra første stund.

Så utvidet man samarbeidet til å inkludere Danmark, Storbritannia og Irland. Tanken var at alle mennesker i alle disse landene skulle kunne nyte enkelte grunnleggende rettigheter uansett hvor de befant seg.

Fra å fremme rettigheter og velferd blant medlemslandene ønsket man nå å være en god kraft på hele kontinentet. Hellas ble tatt opp som medlem med et håp om å stabilisere demokratiet og bedre den sosiale situasjonen i landet. Spania og Portugal fulgte etter med samme begrunnelse.

Da Berlinmuren falt fjernet man landegrensene og sa klart ifra at hvor man er født ikke skal ha noe å si for hvilke rettigheter du har i Europa. Du fikk rett til å jobbe, bo, studere, handle og motta legehjelp i alle medlemslandene.

Sverige, Finland og Østerrike bidro gjennom sitt medlemskap til en kraftig internasjonalisering av fellesskapets arbeid. Man begynte å investere i Øst-Europa, gi økt bistand til Balkan og Afrika, og fremme menneskerettigheter i land med grove overgrep.

Øst-utvidelsen de siste ti årene har løftet Øst-Europa ut av fattigdom, sikret kvinners rettigheter og styrket fagforeningene i mange land. Med solidaritetsunionens hjelp gikk disse landene på under 15 år fra å være ustabile og fattige land med store korrupsjonsproblemer til å oppfylle de strenge kravene for å bli et medlemsland.

I dag er EU verdens største bistandsyter og står for 55 prosent av verdens samlede bistand. Hvert år bruker samarbeidet et helt norsk oljefond på miljøtiltak i Europa og verden. Gjennom sitt nettverk av organisasjoner fremmer man demokrati, likestilling, menneskerettigheter og arbeiderrettigheter i området hvor dette ikke er en selvfølge.

For meg og deg burde det derfor være en selvfølge at dette er noe Norge, nordmenn og norske studenter burde delta i. Mener man alvor når man sier at man bryr seg, må man også vise det gjennom en tydelig handling.

Man burde si JA til EU.