En stemme for solidarisk studentpolitikk

I disse dager er det massiv mobilisering rundt en akademisk og kulturell boikott av Israel. Egil ‘Drillo’ Olsen, Jan Vardøen og Erik Hillestad er en av mange som nå har skrevet under. Dette er noe Rød Liste stiller seg bak og vil bruke en plass i studentparlamentet for å fremme.

Hvorfor Israel?

Det er fullt forståelig at noen tror på påstanden om at Israel er det eneste demokratiet i Midøsten. De har tilsynelatende ryddige valgprosesser, et robust juridisk system med domstoler, i tillegg til pressefrihet. Likevel ser vi at det er en fundamental selvmotsigelse i selve kjernen av Israels statsforfatning. Israel som en jødisk stat kan nemlig ikke eksistere uten et rasistisk innhold – et sionistisk innhold. Sionismen ble klassifisert som en rasistisk ideologi av FN. Senere er erklæringen, etter press fra USA, fjernet. Det betyr likevel ikke på noen måte at erklæringen er mindre sann, og vi ser hver dag hvordan denne ideologien fører til en okkupasjon av et annet folk som i større og større grad minner om apartheid i tidligere Sør-Afrika.

For likheten mellom apartheid i Sør-Afrika og dagens okkuperte områder er skremmende. Staten Israel skiller mellom nasjonalitet og statsborgerskap og innbyggernes identitetskort viser hvilken «rase» de tilhører. Samtidig fortsetter byggingen av bosetningene på okkupert palestinsk jord med uforminsket styrke. Dette er erklært som ulovlig ifølge en rekke FN-resolusjoner, og sammen med nettverket av militære veier blir de okkupete områdene delt opp i noe som tilsvarer Sør-Afrikas Bantustans.

Ikke bare i de okkuperte, palestinske områdene ser vi hvordan rasepolitikken i praksis blir gjennomført mot palestinerne. Innad i Israel finnes det flere «ukjente» landsbyer som offisielt ikke eksisterer. Dette er utelukkende palestinske landsbyer med rundt 100.000 innbyggere tilsammen. Å late som de ikke eksisterer betyr at palestinerne ikke mottar noen form for offentlige midler og er en bevisst strategi for å hindre utviklingen av de palestinske samfunnene.

Gaza-blokaden bidrar heller ikke til å gi Israel et mer menneskelig ansikt. I dette øyeblikket har Israels okkupasjon ført til at:

• 80 prosent av befolkningen på Gaza-stripen er avhengige av humanitære assistanse fra FN-forsyninger
• 3500 av 3900 fabrikker er lagt ned og 75 000 palestinere har mistet arbeidet sitt
• mellom 25-30 prosent av befolkningen ikke har innlagt vann
• sykehusene opplever strømkutt mellom 8-12 timer hver eneste dag og er avhengige av reservegeneratorer til tross for en stor mangel på drivstoff

I tillegg må Gazas befolkning leve i evig frykt for å bli bombet som under forrige Gaza-massakre i 2008/2009 da 1400 mennesker ble drept, 85 prosent sivile.

Det er blitt skrevet side opp og side ned om de forskjellige menneskerettighetsbruddene som tortur, likvidasjoner, krigsforbrytelser, fengsling uten dom osv. Med andre ord er vi vitne til en rasestat bygd på en ideologi som forutsetter den etniske rensingen av et annet folk.

Hva vil vi med akademisk og kulturell boikott?

Det er ingen tvil om at det har vært en del forvirring som følge av de forskjellige boikottforslagene som har vært fremmet på forskjellige tidspunkt. Det viktigste trekket i denne kampanjen som Rød Liste fremmer er en boikott av institusjoner. En akademisk boikott vil med andre ord føre til at Universitetet i Bergen avstår fra å delta i noen form for akademisk og kulturelt samarbeid eller felles prosjekter med israelske institusjoner.

Betyr det at vi er imot dialog? Nei, vi er store tilhengere av diaolog, men nekter å snakke «business as usual» og late som ingenting. Israel har okkupert palestinske områder i flere årtier nå, og det er på tide å innse at dialogen ikke har bedret situasjonen på noen som helst måte. Samtidig er det er viktig å presisere at boikotten ikke vil bli rettet mot individuelle akademikere, med mindre de opptrer på vegne av, eller som representanter for israelske akademiske/kulturelle institusjoner. Desverre ser vi at av 5 000 akademisk ansatte på seniornivå, er det under 100 stykker som aktivt har motarbeidet Israels institusjonaliserte restriksjoner mot palestinsk utdanning og forskning. Det faktum at intet israelsk universitet offisielt har kritisert politikken og okkupasjonen viser at det ikke er noen tegn på bevegelse innad.

Det er på tide å si at nok er nok. Vil vi virkelig pleie kontakter med en okkupantmakt som har ødelagt livene for generasjoner i over 60 år? Eller skal vi sette foten ned her? Vi mener at Universitetet i Bergen er et sted for så mye mer enn læring. At studentpolitikk handler om mye mer enn kantinemat og et nytt strøk maling på lesesalenes vegger. At studentenes krav om å gjennomføre en akademisk og kulturell boikott av okkupantstaten Israel kan føre fram. Dette er noe vi tror på, men da trenger Rød Liste din stemme.