Er studentkafeene dyre?

Håkon Berg skriver i sitt innlegg 9. mars at oppfatningen blant studenter generelt er at forutsetningene for å benytte studentkafeene ikke er tilstede i dag. Vi er naturligvis kjent med at det er noe misnøye med prisnivået i kafeene. Studentkafeene tar denne opplevelsen på alvor og vi vet at pris er en svært viktig faktor for kjøpsviljen og kundetilfredsheten.

Studentkafeene er kanskje studentenes viktigste møtested, og det er mer enn åtte tusen handlende kunder innom kafeene daglig. Tilbakemeldinger vi får via våre kundeundersøkelser viser at svært mange studenter er fornøyde med tilbudet, og studentkafeene opplever også for tiden en positiv volumvekst. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle tilbudet av gode, mettende og sunne produkter. Vi skal likevel være de første til å erkjenne at vi kan bli enda bedre på flere områder.

Studentkafeene er en «non profit» virksomhet der et eventuelt overskudd fra driften skal tilfalle en forbedring i studentens velferdstilbud, eksempelvis lavere priser. Per i dag går kafeene samlet med underskudd, og slik sett er den største utfordringen til kafeene å skape en bærekraftig drift. Den enkleste måten å få dette til på er at enda flere studenter benytter seg av kafeenes tilbud daglig. Forutsatt en volumøkning vil kafeene bli enda mer kostnadseffektive, og dette vil på sikt bidra til et forbedret tilbud og bedre priser ytterligere.

Studentkafeenes uttalte mål og strategier er å være studentenes foretrukne spisested. For å få til dette har SiB valgt å prioritere tilgjengelighet med å ha et tilbud på stort sett alle studiesteder og fakulteter (20 kafeer). God tilgjengelighet med lang åpningstid mener vi er viktig for velferden, og det gir studentene mulighet til å kunne være lenge på sitt studiested i løpet av en dag. Samtidig er det kostnadskrevende å opprettholde en slik tilgjengelighet, spesielt på de minste stedene. Færre kafeer, større enheter og mindre tilgjengelighet kunne i beste fall ført til mer effektiv drift. Samtidig ville langt færre studenter da ha mulighet til å ta sin spisepause på sitt studiested og dermed miste sitt faste sosiale møtested.

Prisnivået i kafeene reflekterer derfor utelukkende det virksomheten må ha i bidrag for å dekke kostnader knyttet til lønnskostnader, vareinnkjøp og drift. Prisjusteringer skjer utelukkende for å kompensere for økte råvarepriser og lønnskostnader. Gjennom samarbeid med øvrige samskipnader i landet har kafeene svært gode betingelser på innkjøp sett i lys av volumet. Sammenligning av studentkafeenes innkjøpsbetingelser og priser med dagligvarekjedene vil aldri bli reell, da dagligvare har et helt annet volum og dertil marginer. Samtidig selger dagligvare stort sett produkter som ikke er bearbeidet, mens produktene på kafeene blir bearbeidet og tilberedt av fagfolk.

Studentkafeene ønsker at studentene skal ha valgmuligheter i både utvalg og prisnivå. Prisnivået og marginer er det samme på alle studentkafeene, men varierer innenfor de ulike sortimentene. Ved valg av de billigste produktene kan heltidsstudenten spise frokost, lunsj og middag for vel 100 kroner. Vi betviler at dette er mulig på for eksempel Egon eller andre kafeer.