Fadderuken – ikke begrens den

Alle burde forberede seg på at det nå kommer en skikkelig debatt om fadderuken. Fadderuken har lenge vært mye omsnakket, men etter at Universitetet i Bergen i fjor satt ned en arbeidsgruppe for å se på fadderuken, har debatten blitt mer «offisiell» enn bare løst snakk.

Det som plager meg er at folk er villige til trekke konklusjoner og komme med retoriske utspill, men de er ikke villige til å sette seg inn i saken. De mest høylytte roper om at nå vil universitetet stramme inn og sette begrensninger for fadderuken. Det er uheldig for de som tror det og de som vil det, for det er ikke poenget; poenget er at per dags dato er fadderuken ufullstendig. Derfor er det på tide at vi tar debatten om hva som mangler. Fadderuken i Bergen er for ensidig hvis vi sammenligner med andre fadderuker. På NTNU har de en to uker lang fadderuke som har et bredt spekter av aktiviteter som dekker mye mer av universitetslivet enn kun festing og alkohol. Ja, alkoholen er en del av studentlivet, og jeg vil ikke fjerne den, de som mener at det skal bli mindre alkoholfokus i fadderuken vil ende opp med å gjøre det motsatte. Man kan ikke fjerne fokuset fra noe, uten at man samtidig tilbyr noe som er minst like attraktivt som det man vil fjerne fokuset fra.

Derfor ønsker jeg nå en debatt som handler om hva vi vil tilføye fadderuken, og ikke hva vi vil fjerne fra den.

Fadderuken jeg deltok på som ny student var herlig, og jeg skal ikke legge skjul på at alkoholen var stor del av moroa. For all del må den fortsette å være det. Men i ettertid merket jeg at en del ting manglet i fadderuken. Så klart er det viktig å påpeke at fadderuken er forskjellig fra fakultet til fakultet. Men noen av de tingene jeg savnet er for eksempel omvisning på universitetet; det å få hilse på fagpersonell og en sterkere introduksjon til studentorganisasjonene. For eksempel hadde det vært gøy å få spille volleyball med BSI Volleyball, i stedet for gjøre det halvfull i Nordnesparken.

Til sist vil jeg ha et lite oppgjør med enkelte av studentpolitikerne som deltar i debatten. Det er enkelt å score billige poeng gjennom å si seg uenig i alle tiltak som blir foreslått, men hvordan er det konstruktivt? Vi kan være stolte over fadderuken vår i det at den er bedre enn alle andres på sosialt og festing. Men at vi har en så ensidig fadderuke er noe vi har muligheten til forbedre. Uansett hva som skjer tviler jeg på at festingen forsvinner, så la oss derfor heller bruke tiden på hvordan vi kan forbedre fadderuken. Hvis vi vil ha muligheten til å påvirke utfallet av fadderukedebatten må vi slutte å avvise de som kommer med idéer til hva vi kan gjøre. Er man ikke enig med det som blir foreslått, så foreslå noe bedre. Å bare kverulere er å melde seg ut av en debatt som uansett er i gang, enten man ønsker den eller ikke.