Finansiering av studieplasser – en gang til

I et innlegg i Studvest 3. november gjentar statsråd Tora Aasland at det « ... er ikkje riktig at UiB har 3000 studentar utan basisfinansiering.» La meg sortere ut hva dette dreier seg om.

Det var departementet selv som ved innføringen av Kvalitetsreformen fastsatte hvor mange årsenheter (antall studenter med 60 studiepoeng pr. år) som dekkes av basisbudsjettet til de ulike universitetene. Medregnet nye studieplasser senere utgjør dette tallet nå 7751 årsenheter for Universitetet i Bergen. Dette har stått i departementets orientering om statsbudsjettet (blå bok) hvert år inntil ifjor, men er, påfallende nok, fjernet fra orienteringen om statsbudsjettet for 2011. Det er også departementet selv som har fastsatt (gjennomsnittlige) kostnadssatser pr. studieplass for ulike studier (satser som vi mener er for lave, særlig for realfagsstudier). I basisbudsjettet får vi 60 prosent av disse satsene for de 7751 årsenhetene. De resterende 40 prosentene får vi som resultatuttelling for studiepoengene når studentene har tatt eksamener - tidligst tre år etter at studentene påbegynte sine studier.

Det er et faktum at studentene ved UiB er registrert med 10.059 årsenheter i 2009 - det vil si 2308 flere enn vi har finansiering for i basisbudsjettet. Siden hver student ved UiB gjennomsnittlig oppnår 42,7 studiepoeng pr. år (ikke 60), betyr dette at vi har mer enn 3000 studenter i tillegg til dem som er finansiert i basisbudsjettet. Det er riktig at vi får en resultatuttelling også for disse - etter tre år, men den utgjør som nevnt bare 40 prosent av de kostnadssatsene som departementet har fastsatt. Statsrådens poeng er at forskjellen mellom de registrerte årsenhetene i 2009 og de basisbudsjetterte årsenhetene i 2003 skyldes at studentene i mellomtiden er blitt mer effektive og tar flere studiepoeng pr. år. Hun ser ut til å mene at tallet på basisfinansierte årsenheter skal korrigeres og justeres opp som følge av denne endringen i studiepoeng pr. student. Dette er et omstridt synspunkt, som så vidt jeg vet aldri har vært framholdt fra departementet før problemet med ubalanse mellom antallet studenter og antallet fullfinansierte studieplasser ble påpekt av Handlingsromgruppen i februar i år. Denne gruppen ble nedsatt av statsråden selv for å etablere en felles virkelighetsforståelse. Mitt poeng er at større studiepoengproduksjon blant studentene må sees i sammenheng med større kostnader pr. student som følge av økt innsats fra fagmiljøene og de ansatte.

Statsråden har heller ikke rett i at hele forskjellen mellom de registrerte årsenhetene i 2009 og de basisbudsjetterte årsenhetene i 2003 skyldes større effektivitet blant studentene. UiB-studentene oppnådde i gjennomsnitt 36,2 studiepoeng i 2003 og 42,7 studiepoeng i 2009. Dette er en økning på 18 prosent, som i forhold til de basisfinansierte studieplassene tilsvarer en samlet økning fra 7751 til 9143 årsenheter. Også dette er betydelig lavere enn antallet registrerte årsenheter. Differansen på 916 årsenheter tilsvarer nærmere 1300 studenter. Selv om statsrådens omstridte forutsetning om effektivitetsjustering av antallet basisfinansierte studieplasser skulle legges til grunn, gjenstår det altså likevel som et faktum at UiB har et stort antall studenter i tillegg til de fullfinansierte studieplassene.

Det statsråden har rett i, er at det er universitetene selv som har ansvaret for at vi har tatt opp så mange studenter, og at vi selv har ansvar for og handlingsrom til å tilpasse studenttallet til finansieringsgrunnlaget. Vi mener det har vært gunstig for studentene selv og for kompetanseoppbyggingen i landet at vi har strukket oss langt for å ta opp mange studenter, men, som Handlingsromgruppen påpekte, er det uforsvarlig å fortsette med dette. Universitetene vil gjerne gi gode studiemuligheter til både dagens studenter og mange flere av de nye søkerne som kommer i tiden framover, men vi må ha tilstrekkelig finansiering av studieplassene for å opprettholde og helst styrke studiekvaliteten. Derfor har vi også uttrykt vilje til å ta imot flere nye fullfinansierte studieplasser.

Statsråden har gjort det klart at departementet ikke prioriterer å gjøre noe med den utilstrekkelige finansieringen av de studentene universitetene allerede har i tillegg til antallet fullfinansierte studieplasser. Det at vi allerede har så mange studenter, brukes i stedet som begrunnelse for at vi får så få nye fullfinansierte studieplasser. Det må vi selvsagt ta til etterretning og innrette oss etter. Vi vil intensivere arbeidet med å konsolidere utdanningstilbudene for å styrke studiekvaliteten, og vi vil fortsatt prioritere kvalitet framfor kvantitet i utdanningsvirksomheten. Innenfor våre rammebetingelser vil UiB uansett ha ambisjoner om å fortsette de framgangene som i de senere årene er kommet til uttrykk blant annet gjennom stor suksess i konkurransen om forskningsmidler i det europeiske forskningsrådet og sterk klatring på internasjonale universitetsrangeringer. Dette er viktig for våre studenter, og det er verdifullt for landet.