Helhetlig – en vanskelig øvelse

De siste ukenes Studvest har vært full av synsing om NSOs rolle i utdanningsnorge. Felles for kritikerne har vært at NSO bør «spisse» seg, det gir tilsynelatende mer gjennomslag. Empirien viser selvsagt at det er feil, det er organisasjoner med et bredt samfunnsperspektiv som har mest gjennomslag, men nok om det. La oss heller prøve en øvelse: La oss si vi ønsker oss «kvalitet i utdanning» som flere etterlyser (som om ikke NSO gjør dét). Hva innebærer dette? Vel, for Tallaksen betyr det å ta tak i yngrebølgen; for Hagtvedt intellektuelle utfordringer; for Erling Kjelstrup «kvalitet» (uten utdypning); for Maria Sandvik bygging av studentboliger. Dette var altså de gode råd NSO fikk når man skulle «spisse budskapet». Det understreker likevel et viktig poeng: Studiekvalitet er avhengig av en helhetlig tilnærming, ikke enkeltfaktorer.

Hvordan får man kvalitet i utdanning? For NSO handler det i statsbudsjettet om følgende: Rammevilkår (stipend og bolig) og institusjonenes evne til å prioritere egne midler. Nye studieplasser skal fullfinansieres og penger for studiepoeng reduseres for å hindre kvalitetstap ved at man tar inn flere enn man har plass til. Dette garanterer ikke bedre kvalitet i utdanning – det muliggjør kvalitet i utdanning. For hvordan kan vi be om studentaktiv forskning, praksis og studentpresentasjoner når studenten «dessverre måtte jobbe»?

Flåsete kommentarer om at «studenter i dag har det godt» er, unnskyld uttrykket, sprøyt. Sammenligninger med studenter i Sierra Leone er ikke relevante: I et samfunn der velstandsøkningen har vært formidabel har man godtatt at en gruppe aldri skal være med. Forskjellene i Norge har blitt mindre under de rødgrønne (fra SSB), med ett forbehold: hvis studenter ikke regnes med. Og for de som måtte tro noe annet: Jobb ved siden av studiene innebærer mindre tid på studiene. Dét forringer kvalitet. Det er nærmest et én-til-én-forhold mellom tiden brukt på studier og hvor mye du lærer. Hvis vi er enige om at studier gir noe til studentene så må vi la dem studere.

Å beskylde NSO for å ikke være opptatt av studiekvalitet er å skyte på den største nasjonale pådriveren for akkurat dette. Det er mulig at misforståelsen bunner ut i at folk tror man kan vedta kvalitet i statsbudsjettet. Det kan man ikke. Ikke all verdens statsbudsjetter kunne fått Bernt Hagtvedt til å øke eller senke sin formidlingskompetanse. Men det kan legges til rette for at han gjør det. Likeså med studentene: Det finnes ingen garantier for at studentene blir engasjerte, leser mer, forsker på egenhånd. Men vi kan stille krav og legge til rette for det. Da må først to ting skje: Vitenskapelig ansatte må skjønne at de har et ansvar for studenters engasjement. Det må også være mulig for studenter å fokusere på studiene sine. Det krever gode rammevilkår. NSO jobber nasjonalt for at rammevilkår for studenter muliggjør, og fokus for institusjoner og den faglige interessen skal være på, utdanningskvalitet. Studenter både ønsker og kan være aktive deltagere i akademia, men de må ha muligheten til det.

Gi oss heltidsstudenten og vi skal gi dere utdanningskvalitet.