Heltidsstudenten – et luksusfenomen?

I forrige ukes utgave av Studvest tar nyhetsjournalist Ole Jakob Skåtun opp debatten om heltidsstudenten. Skåtun begraver ham med et smil om munnen, til fordel for en utfyllende CV, byturer og langhelger i Køben og London. Som et av sine viktigste argumenter for å minimere heltidsstudentens verdi trekker Skåtun frem at deltidsjobb ifølge en studie ikke går ut over karakterene. Jeg skal ikke argumentere imot dette poenget, men stiller i stedet spørsmål ved hva det egentlig innebærer å ta avstand fra idealet om heltidsstudier. Skal studiene bare forberede oss til yrkeslivet, eller har andre funksjoner av den tradisjonelle studenttilværelsen en verdi i seg selv?

Gjennom utdannelse skapes ikke bare en arbeidstaker. Alle mennesker har en trang til selvrealisering. Utdannelse er et verktøy for å oppnå dette. Tanken er at reflekterte mennesker med høy utdannelse vil være gode borgere som kan bidra positivt til samfunnet på mange måter.

For å oppnå dette er det imidlertid ikke nok å sitte på lesesalen og bla igjennom pensum. En student har behov for å vokse som menneske, og skape seg bred og mangfoldig kunnskap og erfaring. Betalt arbeid kan helt klart være en måte å gjøre dette. Men i studietiden bør man også ha frihet til å kunne velge selvrealisering på andre og flere måter.

De fleste studenter kommer seg igjennom pensum selv om de har en deltidsjobb, men et studium bør være noe mer enn dette. Vi må kjempe for rommet til fri lesning og tverrfaglighet i akademia. Studenten bør ha mulighet til å forske på det han synes er interessant og å få tid til å elske faget sitt. I forrige generasjon var dette en selvfølgelighet, nå er det en luksusvare.

Videre må aktivisme og engasjement, politisk, sosialt og kulturelt, ses på som en verdi i seg selv. Blant ca. 25 000 studenter i Bergen bør det ikke være vanskelig å finne tilstrekkelig mange kandidater til Studentparlamentet eller frivillige til Kvarteret eller Samfunnet. Likevel er rekrutteringen laber. Men hvordan kan det forventes at studenten skal få tid til dette ved siden av både jobb og fullt studie?

Engasjement i ulike fora bidrar til å skape et selvrealisert, helstøpt menneske av studenten. Dette gir bedre arbeidstakere og borgere, mer kreative forskere, og, skal vi tro Maslow, lykkeligere mennesker.

Problemet er at studiefinansieringen ikke strekker til, så valgmulighetene er bare reell for noen av oss. Det er ikke alle som har muligheten til å velge å engasjere seg politisk, kulturelt eller sosialt i stedet for å ha deltidsjobb.

For de fleste vil ikke lånet være nok til å dekke husleie, strøm, mat, internett, telefonregning, klær og fritid hver måned, uansett hvor mange episoder av Luksusfellen man har sett. Da blir man avhengig av økonomisk støtte, enten fra foreldre eller oppsparte midler. Dette skaper et klasseskille blant studentene. Hindre mot sosial mobilitet er ikke bare urettferdig i seg selv. Hele samfunnet kommer tapende ut, med mindre talent, kreativitet, nytenkning og mangfold.