Korte semestre svekker kvaliteten

Semesterlengdene, som ved humanistisk, psykologisk og samfunnsvitenskapelig fakultet er alt for korte, har fått vel fortjent oppmerksomhet etter at Studvest skrev om problemet for to uker siden. I forrige utgave svarte Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, på hvordan universitetsledelsen ser på problemet og hvordan de tenker å gripe det an.

Det er flere problemer med svaret. For det første er det lite relevant å sammenligne semestrene ved UiB med universiteter i andre europeiske land. Ved flere av disse universitetene avsluttes semestrene mye senere, og studieåret blir således lengre enn det vi har ved UiB. Det er studieårets lengde som betyr noe, ikke når det begynner.

Det er gledelig at semesterlengde er en sak som har vært diskutert i Utdanningsutvalget, og at det er en sak som fortsetter å engasjere, men når saken etter flere runder i utvalget ikke har kommet lenger er det åpenbart ikke nok. Forhåpentligvis er det et reelt ønske om å endre på situasjonen, men da er det på tide at rektoratet kommer på banen med konkrete virkemidler.

At det er de samme fagområdene som konsekvent får for korte semestre på grunnlag av logistikkproblemer, vitner muligens om et mer dyptgående problem. Det virker kanskje ikke så problematisk at et enkeltemne avsluttes tidlig i mai, men hvis dette er gjennomgående på hele studieprogrammet er det utvilsomt et problem, og utdanningskvaliteten er offeret. I en tid hvor samfunnsfagene og humaniora allerede er under sterkt press er det viktig å ta alt som kan svekke disse fagene seriøst.

Evaluering av eksamensformer er selvsagt av det gode, og det er definitivt slik at det i mange av disse fagene ville vært mer hensiktsmessig med hjemme- eller mappeeksamen enn med skoleeksamen. Likevel blir avviklingsproblemer en for lettvint unnskyldning all den tid man klarer å ha lengre semestre på mat.nat, juss og medisin. Er det rett og slett enklere å kutte på HF, SV og psykologi?

Fagmiljøene har ansvar for å sørge for at studieåret utnyttes best mulig, men rektoratet har et overordnet ansvar for at et vitnemål fra UiB skal være et kvalitetsstempel. Semesterlengder må selvsagt ses i sammenheng med logistikk, de vitenskapelige ansattes tid til forskning, og læringsutbytte. En solid utdanning handler om kvalitet gjennom hele utdanningsløpet, studentens engasjement, og om å vite at universitetet tar sin rolle som opplæringssinstitusjon seriøst.