Lik rett til utdanning - for alle!

Norske studenter ser på gratis utdannelse som en selvfølge. Gratisprinsippet er en nødvendig del av velferdsstaten, og sikrer lik rett til utdanning. Uten gratis utdanningstilbud vil det oppstå klasseforskjeller i samfunnet fordi bare enkelte vil ha mulighet til å ta en høyere utdannelse. Dette er selvsagt både urettferdig og lite hensiktsmessig. Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, noe vi i Norge, ifølge en undersøkelse fra London School of Economics and Political Science (LSE) fra 2005, er best på i verden.

Likevel er gratisprinsippet i dag satt under press og igjen blitt dagsaktuelt. For det første ser vi en uthuling av studiemidlenes kjøpekraft. Fra 1993 til de rødgrønne kom på banen i 2005 ble ikke studiemidlene indeksjustert. Lån og stipend dekker knappe 2/3 av fattigdomsgrensen, og hele 94 prosent av studentene i Norge ser behov for å ha deltidsjobb ved siden av studiene.

Videre har stykkprisfinansieringsregimet som kom med «kvalitetsreformen» og New Public Management-tankegang med internprising ved universitetene gjort det lettere å kvantifisere skolepenger. Systemet gjør det tenkelig å innføre krav om at studenter skal måtte betale mellomlegget for underskudd av studiepoengproduksjon. Problemet er at «ingen» produserer nok. Det fakultet i landet som er best er juridisk fakultet på UiB, med knappe 48 studiepoeng per hode per år.

Internasjonalt går tendensen heller ikke riktig vei. I Storbritannia var fravær av skolepenger en selvfølge før det ble innført; først for utenlandsstudenter, deretter for britiske studenter. Så ble skolepengene skrudd opp, og ikke overraskende er det USA og Storbritannia som kommer dårligst ut i den overfor nevnte undersøkelsen om sosial mobilitet.

Sverige og Danmark har innført skolepenger for utenlandsstudenter, og KrF har programfestet det samme. Er det fare for at Norge følger i Storbritannias spor?

Den blå-liberale-studentliste-koalisjonen er ubrukelige på dette området. På den nasjonale studentorganisasjonen (NSO) sitt landsmøte forrige helg kjempet de for å nedprioritere gratisprinsippet blant kampsakene til NSO. En av Høyres Studenterforbunds delegater foreslo i debatten å innføre skolepenger.

Studentlisten velger å samarbeide med de blå – som så sent som i 2009 gikk til valg på å innføre skolepenger. En av deres universitetsrepresentanter, Martin Skarra, arbeidet for å innføre det i 2009-2010, og skrev i denne forbindelse en kronikk i BT der han blant annet argumenterte for at skolepenger vil «tilføre institusjonene sårt tiltrengte midler» og dermed øke kvaliteten på norsk utdanning. Men til hvilken pris, Skarra?

Unge Venstre viser også en vaklende holdning i debatten. I en artikkel på deres hjemmeside argumenterer de med at skolepenger er en god ide, men at det er praktisk umulig. Hva med urettferdig, uhensiktsmessig og sosialt svært uheldig?

Sosialdemokratene ved UiB er venstrefløyens eneste liste, og eneste opposisjonsliste. Vi er garantistene for fortsatt lik rett til høyere utdannelse. For å få til dette er det en forutsetning at utdanning er mulig for alle. Utdanning må forbli vederlagsfritt, ellers faller kvaliteten, og vi mister talent og alternative internasjonale perspektiver.