Lovfest retten til heltid!

Man snakker stadig om hvor godt likestilte vi er i Norge. Om hvor like muligheter vi alle har. Alle kan utdanne seg til hva man vil, og alle har rett til å mene og gjøre det man vil. Men er det egentlig «like muligheter» når man i et kvinnedominert yrke må kjempe seg til å få jobbe heltid, mens man i et mannsdominert yrke tar det som en selvfølge?

Hvorfor skal mange av mine venninner som er sykepleierstudenter forvente å få en lavere stillingsbrøk enn mine kompiser på ingeniørstudier? Hvorfor klarer man ikke å legge opp en logistikk på arbeidsplassen som gjør at de som ønsker får jobbe 100 prosent? Hele 40 prosent av kvinnene jobber deltid, mens bare 14 prosent av mennene gjør det samme, og mange av disse ønsker å jobbe mer.

Å lovfeste retten til heltid, og naturligvis følge det opp, er et langt steg i riktig retning mot et mer likestilt arbeidsliv. Det er ikke riktig at man bør «kjempe» om heltidsstillinger på en rekke arbeidsplasser, og at kun de som har jobbet der noen år skal ha muligheten til en heltidsjobb. Og når man ser på behovet etter flere hender i omsorgsyrker bør man stoppe opp og finne ut hva som har gått galt.

For mange kan nok deltidsstillinger være behagelige – særlig om man begynner å bli litt eldre, men ikke ønsker å gå helt ut av arbeidslivet. Og det er helt fair, så lenge man selv bevisst velger å jobbe deltid. Men det er ikke disse kvinnene man bør lage politikken ut ifra. Det er mine venninner som studerer for å bli sykepleiere, vernepleiere osv. Det er de som skal vie resten av livet sitt til et yrke som de VIL jobbe i, men ikke får jobbe tilstrekkelig i. Mange ender opp med flere jobber, og da ofte i forskjellige kommuner. Dette fører til usikkerhet om fremtidig inntekt og en vanskelig situasjon å kombinere et vanlig liv med. Det fører også til hyppige jobbskifter for å få noen ekstra prosent. Det er ikke holdbart.

Dette handler også om et større perspektiv, nemlig å gjøre kvinner helt selvstendige. Å jobbe i en liten deltidsstilling kan sikkert være greit når man har barn, og særlig om man har en mann som tjener godt. Men hva om disse kvinnene må greie seg alene? Faktum er at mange ekteskap ender i skilsmisse, og da står man på bar bakke. Både med tanke på å forsørge barn, men også med tanke på fremtidig pensjon. Da er det ganske greit å ha en heltidsjobb.

En nyutdannet ingeniør ville aldri funnet seg i å måtte jobbe i en 60 prosentstilling uten at han ønsket det. Så hvorfor skal vi forvente at sykepleierne gjør det? «Fordi det bare er slik?» Nei. Det er på tide å få hodet opp av sanden og gjøre noe med arbeidslogistikken og respekten for kvinnedominerte yrker.

Jeg ønsker et arbeidsliv som verdsetter kvinners arbeid, ikke et som produserer minstepensjonister. Og for å oppnå det må man lovfeste retten til heltid!