Om dyrs egenverdi

I kommentaren «Reven eller lammet?» i forrige utgave av Studvest inviterer kulturjournalist Anette Hjelle Volden til debatt om dyrs egenverdi. Hun peker på at noen dyr synes mer verdt enn andre, og viser her til den folkelige oppmerksomheten som blir viet pelsdyrene framfor andre dyr i landbruket. Kulturjournalisten avslører lite kunnskap om Dyrevernalliansens faglige og politiske arbeid, men hun peker ut et fenomen nettopp i vår kultur: Det konkrete foretrekkes framfor det helhetlige og prinsipielle. Dette gjelder ikke minst i etiske debatter.

Pelsdyroppdrett er i en særstilling i norsk landbruk av mange grunner. Blant annet viser næringen liten vilje til å prøve andre driftsformer enn trangt burhold på netting. Argumentene for å avvikle pelsdyrnæringen er etiske så vel som økonomiske og distriktspolitiske. At pels er et unødvendig luksusprodukt er kun ett av dem. Teori og praksis viser at akseptabel dyrevelferd rett og slett ikke er oppnåelig, dersom pelsdyrbransjen skal sitte igjen med økonomisk fortjeneste.

I Norge har vi en dyrevelferdslov hvor blant annet dyrets egenverdi — utover nytten for oss mennesker — er stadfestet. Lov om dyrevelferd, vedtatt i 2009, er blant annet et resultat av syv år med politisk press fra Dyrevernalliansen. Mange kjenner fortsatt ikke til denne loven som skal verne om alle dyr i samfunnet vårt.

Dyrevernalliansen oppnådde også i 2002 at Norge, som første land i verden, innførte forbud mot smertefull kastrering av grisunger uten bedøvelse. I 2007 vant vi mange års arbeid for å forby Norges antatt mest smertevoldende dyreforsøk: testing av gifter i skjell ved hjelp av levende mus. Stadig jobber vi politisk og faglig for alle dyr, med spesielt fokus på alternativer til dyreforsøk, bedre dyrevelferd i landbruket, og avvikling av pelsdyrnæringen. At akkurat pelsdyrdebatten engasjerer så mange er også et spørsmål om tilgjengelig kunnskap.

Undersøkelser tyder på at nordmenn flest er opptatt av dyrevelferd, men at de har tillit til at myndighetene sikrer dyrevelferden når de går i butikken. Det er derfor også et offentlig ansvar å legge til rette for forbrukerbevissthet, ved å sørge for mer åpenhet om matproduksjonen og bedre informasjon til forbrukerne.

Det er konkrete endringer som betyr noe for dyrene i dag. Samtidig vil avvikling av norsk pelsdyroppdrett også kunne øke kunnskap og bevissthet rundt alle dyrs egenverdi.