Om studenters ansvar

Igjen er det nødvendig å gå i rette med Rød Listes svært selektive presentasjon av «fakta» (jf. kronikk i Studvest 10.03) og deres pågående kampanje mot det eneste demokratiet i Midtøsten.

Vi vet at arabisk-palestinske familier som blir kastet ut av hus i Øst-Jerusalem selv har overtatt disse husene ulovlig. I 1948 ble den lovlig opprettede staten Israel angrepet av Jordan, Syria, Irak, Libanon, Egypt og Saudia-Arabia. Israel vant krigen, men Øst-Jerusalem og Judea og Samaria (aka Vestbredden) ble okkupert av Jordan. Resultat ble at palestinske jøder ble fordrevet fra sine hjem. Det er disse hjemmene som nå har fått sine rettmessige eiere tilbake.

Vi vet at sikkerhetsgjerdet (aka «skammens mur») har avverget rundt regnet 10 000 terroristangrep. Hensynet til menneskeliv veier tyngre enn praktisk ubehag i hverdagen. Det er også velkjent at mange palestinske arabere foretrekker sikkerhetsgjerdet i og med at det gir dem økt trygghet når de er i Israel. Den dagen ekstreme grupperinger slutter å sende inn selvmordsbombere vil også sikkerhetsgjerdet forsvinne.

Vi vet at Israel ikke er en okkupant. I 1967 ble Israel på nytt angrepet av sine naboer. Det har alltid vært internasjonal rett at når en aggressiv part taper en krig, mister de samtidig områdene som de angriper fra. Jordan har heller aldri rettet noe krav om å få disse områdene tilbake, og områdene har heller aldri blitt internasjonalt anerkjent som jordanske. FN-resolusjonene som krever tilbaketrekking av styrkene til 1967-grensene har som forutsetning at Israel har noen å forhandle fred med. Så lenge de arabiske landene står fast ved sitt vedtak fra Karthoum i 1967 («nei til fred med Israel, nei til anerkjennelse av Israel, nei til forhandlinger med Israel»), er ikke Israel forpliktet av de nevnte FN-resolusjonene. Like fullt har Israel trukket seg ut av Gaza, dette ble etterfulgt av en svært blodig borgerkrig mellom Hamas og Fatah, og med Hamas som vinnere av et demokratisk valg, ble demokratiet straks opphevet og man begynte umiddelbart å skyte raketter inn i Israel.

Angående prinsippet om akademisk frihet og tilfellet Ilan Pappé:

«Sannelig, striden er om ideologi og ikke fakta. (...) Vi forsøker å overbevise så mange mennesker som vi kan om at vår fortolkning av fakta er den korrekte, og vi gjør dette av ideologiske grunner, ikke fordi vi er sannhetssøkere.», intervju med Ilan Pappé, Baudouin Loos, Le Soir [Bruxelles], 29. november 1999.

Det er vanskelig å ta Ilan Pappé seriøst som akademiker med uttalelser som dette, på samme måte som det er vanskelig å ta Rød Listes forslag seriøst. Det er gledelig å konstatere at Rød Listes forslag om boikott ikke får gjennomslag i studentparlamentet. Samtidig er jeg enig med kronikkforfatternes kritikk av Blå Liste som påberoper seg å ikke ha nok kunnskap om konflikten mellom Israel og deres, mildt sagt, udemokratiske nabostater.

All informasjon er tilgjengelig og det er den enkelte students ansvar å selv undersøke informasjonen, og kanskje viktigst, husk kildekritikk!