Om turnusdebatten

Jeg savner en god gjennomgang av Norsk medisinstudentforenings (Nmf) håndtering av turnussaken. Ytringer rundt dette temaet har kommet frem litt innimellom debatteringen av sakens hovedproblemstillinger, og jeg fornemmer en misnøye med Nmfs arbeid blant flere medlemmer.

Nmf ble stilt i en vanskelig situasjon våren 2010, da Helsedirektoratet kom ut med forslag til endring av turnustjenesten to dager før landsmøtet. Før medlemmene hadde hatt tid til å sette seg inn i forslaget, valgte landsmøtet å stemme over saken, og resultatet ble at «Nmf stiller seg i utgangspunktet positiv til et forslag om søknadsbasert opptak til overgangstjeneste». Dette ble gjort uten at årsmøtet visste om beslutningen var i pakt med medlemmenes meninger og interesser eller ikke. Nå kan det jo innvendes at Nmf ikke kan foreta meningsmålinger for alle saker de stemmer over. Det er jeg enig i. Videre er det slik at jeg, som medlem, blir representert av dem jeg velger inn i styret til mitt lokallag. Jeg må stole på at de ivaretar mine interesser. Det gjør jeg langt på vei — de gjør i all hovedsak en flott jobb (og det skal de ha takk for!). Men i en sak som denne, som kan få en omfattende innvirkning på alle medlemmer når de er ferdig med studiet, mener jeg det er riktig å gå et skritt lenger enn å la avgjørelsen bero på representativt demokrati. Da må en spørre medlemmene direkte. I samfunnet ellers har viktige spørsmål flere ganger blitt avgjort ved folkeavstemning.

Mange har gjentatte ganger ropt på avstemning eller spørreundersøkelse i tiden etter landsmøtet 2010. Likevel ble ingenting gjort for å få en god oversikt over meningsfordelingen blant medlemmene. Like før landsmøtet 2011 kom Nmf endelig med en spørreundersøkelse, men svarfristen var kort, og ikke mange svarte. Videre var det flere svake punkter med denne undersøkelsen — den kunne ikke brukes til mer enn å få en delvis oversikt over meningsfordelingen. Fortsatt gjenstår arbeidet med å gjøre en god og valid undersøkelse.

På landsmøtet 2011 ble det av enkelte hevdet at vi «driter oss ut» hvis vi endrer mening nå — vi vil fremstå som useriøse. Dette har jeg liten forståelse for. Utsagnet får det til å virke som om medlemsmassen er hørt. Etter mitt synspunkt har vi enda ikke gjort oss opp en mening. Vi aner ikke hvordan fordelingen av stemmer virkelig er. At Nmf har vedtatt en forhastet slutning, og står i fare for å måtte gjøre om på sitt synspunkt er så sin sak. Som forening driter vi oss først og fremst ut hvis majoriteten blir overkjørt — uansett hvilket standpunkt som har flest tilhengere. Utenforstående aktører vil vel heller finne det vanskelig å ta oss seriøst, når de ser hvor splittet medlemsmassen er, og det samtidig ikke er gjort en god kartlegging av meningsfordeling. Da blir det vanskelig å hevde noe som helst synspunkt med troverdighet.

Jeg både håper og tror at medlemmene i Nmf godtar et vedtak som går mot ens egen oppfatning, gitt at prosessen som førte frem til vedtaket ble gjort på en god og ryddig måte. Uansett standpunkt er det både saken og medlemmene uverdig at debatten blir ført under de forutsetningene som råder nå. Nmf må gjøre det som er medlemmene rettvist — få en oversikt over hvordan synspunktene i turnussaken fordeler seg. Styret oppfordres om nødvendig til å følge fjellvettregel nr. 8: Vend i tide — det er ingen skam å snu.

Medisinstudentene fortjener en forening som representerer sine medlemmer — også i turnussaken!