Om Velferdstingets semesteravgiftsfordeling

Velferdstingets (VT) fordeling av semesteravgiften for 2012 har gjort flere studentorganisasjoner usikre på i hvor stor grad saksbehandlingen gjøres på en grundig nok måte.

De ulike organisasjonene som søker hos VT opererer på veldig forskjellig basis, men semesteravgiftspengene er for mange organisasjoner den viktigste eller eneste inntektskilden. Å kutte på noen titalls tusen kan for enkelte bety spikeren i kista, og for andre være en dråpe i havet – et av mange faktum som aldri ble gitt særlig mye oppmerksomhet på tirsdagens budsjettmøte i VT. Opplevelsen både vi og mange av de andre søkerorganisasjonene sitter igjen med er at VT ikke tar verken jobben med å fordele semesteravgiften, eller organisasjonene som søker, seriøst.

VT virket å handle ut fra et prinsipp om at uansett hva organisasjonene sier, så har VT en bedre forståelse for hva som trengs for å drive radio, kulturhus eller idrettslag enn de organisasjonene. Det er tydelig at vi som søkere ikke vet alt som har foregått blant medlemmene i VT, men det er grunn til å tro at det som har skjedd er en kombinasjon av to ting; at søknadene har blitt diskutert på forhånd uten å gi oss søkere mulighet til å forklare oss, og at det som ikke har blitt undersøkt i forkant har man gjettet seg frem til. Mediene, kulturen og idretten har respekt for hverandre, men det er verdt å stille spørsmålet om VT har det samme.

Å sette seg inn i detaljene omkring de ulikes drift, og deretter vurdere de reelle behovene burde vært gjort av budsjettkomiteen, men VT har tydeligvis ikke satt komiteens medlemmer inn i hva som ønskes og forventes av arbeidet de er satt til. Resultatet har dermed ikke vært godt nok, og ga VTs medlemmer lite fakta å gå ut fra. Budsjettkomiteen ble dødvekt på grunn av den manglende kommunikasjonen i forkant og etterkant av innstillingsprosessen.

Fordelingen virket til sist å ende opp med å avgjøres ut fra hvilke medlemmer i VT som hadde hvilke kampsaker, kunnskaper og meninger. Slik det fungerte på møtet måtte vi som søkte bruke den lille taletiden vår på å forsvare egen sak, og det var ikke rom for å gi en felles forståelse for de ulike organisasjonenes behov og drift. Dersom budsjettkomiteen og VTs medlemmer hadde gjort et bedre forarbeid, og i tillegg hadde tatt seg bedre tid på møtet, kunne mye av denne misnøyen vært unngått.

Til neste år ønsker vi at Velferdstinget er seg bevisst det enorme ansvaret de har i å fordele disse pengene. Om ikke oppfordrer vi søkerorganisasjonene til å selv gå sammen og sette opp et budsjettforslag basert på behov, ikke synsing.