Replikk om studenttidsskriftene

På forrige ukes kultursider hyrer Studvest inn førsteamanuensis Jørgen Magnus Sejersted ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, og lar ham fungere som en velkommen guide til studenttidsskriftsjungelen i Bergen. Sejersted fremhever trekk ved studenttidskriftene man gjenfinner i mye av studentkulturen som helhet: Positiv innstilling og et ønske om og en evne til å gjennomføre kompetente øvingsoppgaver (som kanskje aller helst fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet).

Sejersted savner dog «overraskende vinkling, fagkritikk og faglig impulsitivitet», og mener det hele ofte blir lite spennende. Studvests reportasje ettersøker med andre ord friske tekster hvor studentene tar større sjanser, beveger seg utenfor grensene for instituttgodkjente oppgaveformuleringer, og vender et kritisk blikk mot rådende forhold innen egen disiplin. Som medlemmer i redaksjonen ved ett av tidsskriftene som bokstavelig talt blir marginalisert (Replikk omtales kun i Studvests oversikt, under den noe vassne beskrivelsen «tidsskrift for human- og samfunnsvitskap») føler vi behovet for noen korrigerende bemerkninger overfor Studvests perspektiv.

Studenttidsskriftenes utfordringer er i realiteten av en annen art enn Sejersted ser ut til å tro. Redaksjonene er ofte små og arbeider aktivt for rekruttering og synlighet, og skribentene må også ofte kontaktes individuelt med forespørsel om et bidrag, i motsetning til Sejersteds bilde av publiseringskåte studenter i all hovedsak opptatt av kosmetikk, reising og festing – et inntrykk som tilsynelatende stammer fra ett nummer av ett av tidsskriftene. Som alltid skal det også nevnes her at kvalitetsreformens fokus på den normerte mastergradsinnleveringen i vår erfaring tapper de ressursene idealistiske, selvstendige initiativ som studenttidsskriftene baserer seg på. Forskningsformidlingen tidsskriftene utfører lider under et politisk system som nekter å anerkjenne egenverdien i faglig engasjement som ikke måles i studiepoeng.

Dette betyr selvsagt ikke at Sejersteds milde kritikk nødvendigvis er uberettiget. Vi i Replikk deler hans begeistring for fag- og samfunnskritikk gjennom friske perspektiver, og sier oss enig i Prosopopeias Erik Matthiesens innrømmelse at disse målene selvsagt kontinuerlig må strebes etter. Likevel kan og vil innovasjon og radikalisme ikke gå på bekostning av tidsskriftets tilgjengelighet. Et studenttidsskrift uten bidragsytere og lesere med forankring i studentmassen står i fare for å ende opp enten som hermetisk lukket intellektuell klubb, eller talerør kun for allerede etablerte skribenter.

Som temaorganisert, tverrfaglig tidsskrift fungerer Replikk som en arena hvor flere syn på tilsynelatende samme sak møtes, og hvor både leser og skribent inviteres til en dypere refleksjon over sakens kjerne, heller enn kun en mild repetisjon av sitt eget fagfelts dogma. Som eksempler kan fremheves Replikk nr. 29 med temaet «Humor», hvor filosof Morten Wasrud finner tragisk humor hos den paradigmatisk pessimistiske nordlending Peter Wessel Zapffe, samt Replikk nr. 30 med tema «Spekulasjon», hvor Replikk utvider sitt sedvanlige fokus på humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag til også å omfatte de harde naturvitenskaper – og finner i aller høyeste grad spekulasjonen i levende live også her.

Neste nummer har tema «Transport», og vil inneholde bidrag fra både nylig etablerte skribenter og studenter ved Bergens utdannings- og forskningsinstitusjoner – et nummer vi er trygge på at Sejersted og hans meningsfeller vil erfare som vinklingsmessig overraskende. Slippedato er 14. april, og interesserte kan følge med på replikk.b.uib.no.