Rettighetsløse studenter?

Tekna gjorde våren 2010 en undersøkelse blant våre studentmedlemmer der det kom frem at kun åtte prosent visste om sine rettigheter tilknyttet immaterielle verdier, mens nesten en tredjedel av studentene hadde vært involvert i prosjekter der formålet har vært å utvikle teknologi som lar seg kommersialisere. Det er ikke sjeldent at prosjekt-, bachelor-, eller masteroppgaver leder til kunnskap som kan gi nye produkter og løsninger som kan selges. Det er da graverende at så få studenter vet hvilke rettigheter de har.

Det finnes ikke noe klart regelverk for hvilken juridisk rolle studenter har under oppgaveskriving for universitet eller bedrift. Hvis en arbeidstaker kommer opp med et patenterbart konsept som kan sees i sammenheng med arbeidsoppgavene vedkommende har i bedriften, er det normal praksis at bedriften overtar rettighetene, mens arbeidstaker ofte får kompensasjon. Studenter er i de fleste tilfeller ikke ansatt hos bedrift eller høyskole/universitet under oppgaveskriving, og faller derfor ikke inn under de samme lovene.

Uten et klart regelverk blir forhåndsavtaler knyttet til vederlag og eierskap til resultatet særlig viktig. Derfor er det særlig ille at så få vet hvilke rettigheter de har, og dermed ikke i stand til å inngå de rette avtalene før prosjektoppstart. Da blir det vanskeligere å komme frem til en avtale både bedrift og student er fornøyd med, hvis det i ettertid viser seg at resultatet er verdifullt. Studentene kan dermed ende opp uten rettigheter.

Når avgangsstudentene nå i vår setter seg ned for å skrive oppgave, vil det for de fleste bety en oppgave der de ikke er klar over hvilke rettigheter de har i forhold til resultatet - departement, høyskoler og universitet har sviktet. Dette må regjeringen rydde opp i.