SiB Sentrum i et psykologisk perspektiv

Det har blitt sagt mye om SiB Sentrum-saken i forskjellige fora den siste tiden. Med noen få unntak har konklusjonen vært at en nedlegging av treningssenteret vil være både økonomisk uforsvarlig og ren dumskap. Og det er kanskje sant. Imidlertid er det en side av denne saken som ikke har kommet godt nok frem. At lokalene skal benyttes til leseplasser for studenter ved psykologisk fakultet nevnes gjerne i en bisetning, og hva som verre er; behovet for leseplasser for psykologistudentene reduseres ofte til et underordnet og nesten latterlig behov.

Tenk deg at du begynner på årsstudium i psykologi, du er helt ny på universitetet og kommer utenbys fra. Du har passe romantiske ideer om hva det vil si å studere på et universitet: sitte bak en haug av bøker på et stort og fint bibliotek, diskutere spennende ting med andre studenter og lære ting som kan danne grunnlaget for resten av livet ditt. Virkeligheten er, som den gjerne er, annerledes enn drømmer. Når dekningsgraden av leseplasser for psykologistudenter på lavere grad er 4 prosent (ja, du leste rett, det mangler ikke en null etter firetallet), vil den ferske psykologistudenten møte en hverdag preget av uvisshet og uforutsigbarhet. Det handler rett og slett om å våkne hver morgen og ikke ane hvor, og med hvem, du skal tilbringe dagen og gjøre jobben din. Man trenger ikke en psykologutdannelse for å forstå at å ha det sånn i tre år, slik det er for de som tar bachelorgrad i psykologi, kan tære på motivasjonen og ikke minst selvfølelsen. Signalet som sendes til disse studentene er at de ikke er viktige, ja, de er ikke engang ønsket. At de er nødt til å snylte på leseplassene til andre fakulteter forbedrer ikke akkurat situasjonen. Videre er samhørigheten blant psykologistudentene laber, noe som er en konsekvens av at psykologistudentene er spredt for alle vinder. Ikke bare er de nødt til å bruke andre fakulteters fasiliteter, men fakultetet distribuerer også lokaler både her og der. Mange mangler således noen som helst form for tilknytning til eget fakultet, og eget kull!

Så hvorfor er SiB Sentrum blitt så viktig for psykologistudentene? Det er vel ikke noen bombe at hovedårsaken er den desperate mangelen på lokaler. Således skulle det i teorien la seg gjøre å skaffe lokaler som ikke rives vekk fra et allerede sprengt treningstilbud i samme slengen. Imidlertid er forslaget om disse lokalene det eneste forslaget som virker praktisk gjennomførbart. Andre alternativer har blitt foreslått og forkastet. Hva mer er: disse lokalene ligger på psykologisk fakultet. Å få tilgang på leseplasser som faktisk ligger på fakultetet er en luksus de fleste andre studenter antakelig tar litt for gitt. For studentene ved psykologisk fakultet kan dette bety muligheten for å danne et sammensveiset fakultet der studentene kan utvikle en identitet som psykologistudent, heller enn en identitet som universitetets forviste og forglemte studenter.