Thor Haakon Bakke, et demokratisk problem

I lederen i forrige Studvest står det om «en studentpolitiker». Det er meg. Jeg leser om «politikere som diskuterer viktigheten av en fri og uavhengig presse». Jeg bedriver ved denne påståtte diskusjonen «grov rolleblanding». Følgelig er jeg et «demokratisk problem». Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Det kan godt hende at dette er spissformuleringer fra Studvest for å underbygge sin påståtte rolle som vaktbikkje, men jeg vil IKKE ofres for at Studvest skal score billige, dogmatiske usannheter på lederplass. Fordi det de påstår er ikke sant.

For det første fant aldri den påståtte diskusjonen sted. Jeg betvilte aldri viktigheten av en uavhengig presse, men tvert imot påpekte jeg habilitetsproblematikk knyttet til dagens tilskuddsordning og medienes rolle.

For å utdype:

Jeg ønsket på budsjettmøtet å gi langt mer til idrett- og kulturtilbudene for studentene – på bekostning av studentmediene. At Studvest sine redaktører tolker det som et overgrep mot den frie presse får stå på deres egen regning, det er ikke min feil at organisasjonene søker midler fra samme sted på samme møte.

Jeg påsto aldri under møtet at studentmediene ikke er viktige. Jeg sa, på vegne av studentene som har valgt meg, at langt mer penger bør gå til kultur og idrett – på bekostning av mediene. Dette begrunnet jeg blant annet i at studentmediene bruker mye på betalte stillinger. Jeg sa at lønn ikke nødvendigvis gir kvalitet. Videre argumenterte jeg for at det å spille håndball er minst like mye velferd som å lese avis eller høre på radio – og dette faktum bør reflekteres i fordelingen av studentene sine penger.

Studvest ilegger meg holdninger de ikke har noen dekning for å uttale seg om, påstandene er utelukkende basert på et innlegg under møtet på to minutter som de fritt har fortolket som de vil, men fremlegges som harde virkelighetsbeskrivelser. De bør alle ta noen studiepoeng i metodefag, MET102 anbefales i så måte.

Både BSTV og SriB var derimot fornuftige og redelige nok til å komme til meg under møtet for å høre meg utdype mine synspunkter, men Studvest syntes ikke det var hensiktsmessig bruk av egne ressurser å snakke med den representanten som kritiserte dem. De bruker heller spalteplass på å brennmerke meningsmotstandere.

Studvest syntes videre det er «useriøst» at jeg fortalte på møtet hva studentene som har valgt meg vil at pengene skal brukes på. I stedet for å fokusere på studentpolitikerne som har blitt lobbet og forsvunnet inn i en konform dvale, rettes skytset mot en som mener noe annet enn dem selv. Ønsker Studvest at ressurser skal avgjøre, eller ønsker de at studentene skal bli hørt? «Anekdoter» og «snakket med en del folk» er bedre enn å ikke ha noen erfaringer, enn å ikke ha snakket med noen. Jeg sa ærlig at studentenes synspunkter har påvirket meg. Dette er åpenhet. Og det blir jeg altså straffet for, paradoksalt nok i åpenhetens og samfunnsoppdragets ånd.

Gode kvalitative og kvantitative vurderinger bør ligge til grunn for fordelingen av semesteravgiften. Når slik data ikke foreligger, blir vedtaket som på tirsdag; rigid, uten signaleffekter og uten meningsmangfold i diskusjonen.

Nå har jeg brukt flere timer på å svare på en leder som er ukorrekt, urettferdig og ufin. Jeg håper jeg slipper å gjøre det igjen.