Totalitært uten reservasjonsrett

I Studvest nr 6, 15.02.12 har Eline Kirkebø en kommentar om «Udemokratisk med reservasjonsrett», noe feilaktig illustrert med en lege som holder et stopp-skilt for en kvinne. For det første så handler ikke de siste ukers debatt om rett til abort, slik illustrasjonen kan hentyde til. Dette er en lovfestet rett, og alle som krever abort får dette innvilget uten problemer.

Det debatten handler om, er hvorvidt alle leger som får en henvendelse om abort er pliktige til å delta i prosessen. Enkelte leger (omtrent 140 av ca 5000 fastleger) har bedt om å slippe å delta i denne prosessen, fordi de synes dette er problematisk av samvittighetsgrunner. Dette er ikke et argument ifølge flere politikere på nasjonalt plan som har uttalt seg i saken. Det kan godt hende at politikere ikke synes det er problematisk å handle i strid med sin samvittighet, men for folk flest er det faktisk et reelt problem. Sett ut fra et arbeidspsykologisk ståsted blir ansatte som blir tvunget til å handle mot egen samvittighet utsatt for et sterkt kognitivt og emosjonelt press, som kan utløse sterke stressreaksjoner.

Kirkebø innrømmer i kommentaren at abort kan være en stor utfordring både fysisk og psykisk for en abortsøkende. Det er liten grunn til å betvile at det er en like stor utfordring for dem som skal delta i prosessen, og som har store problemer med dette.

Det paradoksale er at dette egentlig ikke er et samfunnsmessig problem i dag. Legene har henvist de aktuelle pasientene til andre leger, og alle behov har dermed blitt ivaretatt. Helse- og omsorgsdepartementet er likevel ikke fornøyd før de får presset de siste legene til å delta i prosessen. Hva er det Helse- og omsorgsdepartementet oppnår med å tvinge disse fastlegene som ikke utgjør et samfunnsmessig problem? At alle skal tenke, mene og gjøre det samme. Her er det ingen toleranse for andre oppfatninger, og langt mindre personlig samvittighet som ikke stemmer overens med Arbeiderpartiets politikk. Praksisen blir mer totalitær.

Det triste er at dette applauderes fra studenthold i Kirkebøs kommentar. Tidligere har studenter vært en kritisk samfunnsrøst mot autoriteter som innsnevrer personlige meninger og mangfold — her menes det derimot at pålegget fra statsmakten skal adlydes blindt. Så oppfordringen er at om abortsøkende uansett har fått den hjelpen de trenger, så må leger lære seg å legge igjen samvittigheten sin hjemme før de går på jobb. Så gjelder det å huske at leger også er mennesker, ikke maskiner. Selv om det siste sikkert hadde vært praktisk for Arbeiderpartiet i denne saken.