Undervisningslengde, eksamensavvikling og tid til lesing

Studvest 25/1 setter søkelyset på undervisningsmengde og semesterlengde i leder og intervjuartikler, med utgangspunkt i studentpolitikerne Wiker og Sinnes´ leserbrev i «På høyden». I det publiserte intervjuet med undertegnede har enkelte poenger falt bort, og jeg ønsker derfor å presisere Universitetets ansvar i denne sammenhengen.

UH-loven sier at studieåret er 10 måneder (40 uker) og at det er styret som fastsetter undervisningterminene. (§3-8). Ved UiB er semesteret 19 uker om høst og 21 uker om vår, med semesterstart i uke 33 og uke 2. I europeisk sammenheng er vi blant de land som begynner først med både høst- og vårsemesteret. Utdanningsutvalget behandlet semesterlengde ved tre anledninger i studieåret 2010/2011, og forbereder en ny sak nå i vår. Oversiktene som er lagt fram for utdanningsutvalget viser at alle fakulteter ved UiB gjennomfører undervisning og vurdering i hele semesterets lengde, både vår og høst (se sak 4/11, tilgjengelig i UiBs studiekvalitetsbase). For høstsemesteret 2010 var den andre uken i desember den travleste eksamensuken både på HF, Psykologi og SV, målt etter hvor mange emner som avholdt eksamen. Alle fakulteter har eksamensavvikling den siste uken før jul, og alle fakulteter har også eksamensavvikling til midten av juni.

Mange, både studenter og ansatte, føler at spesielt høstsemesteret er kort og at det byr på utfordringer å ”få plass til” all den undervisning og forberedelse man ønsker før eksamen i november/desember. Studentene peker på at det i noen miljøer avvikles avsluttende eksamen i midten av november, noe som gir studentene kortere tid til lesning og refleksjon enn om eksamen var lagt til desember. Hvor langt semesteret varer for den enkelte, er selvsagt avhengig av hvilke emner en er oppmeldt i. Det er rimelig å anta at eksamensavvikling vil variere etter studienivå og fag. Spesielt for SV, HF og årsstudiet i Psykologi skaper det høye studenttallet en utfordring i logistikk. I eksamensperioden har UiB i dag en kapasitet på ca. 1500 eksamenskandidater daglig. Normalt dekker dette fakultetenes behov. Det er instituttene og fakultetene selv som planlegger eksamensavviklingen. Her har studentene en påvirkning gjennom representasjon i styrer, råd og utvalg, men handlingsrommet er ofte begrenset av menneskelige ressurser, tilgjengelige lokaler, samordning av emner og behov for ferdigstilling av sensur innen bestemte tidsrammer. For at eksamenslogistikken skal gå opp i forhold til tilgang på eksamenslokaler og avvikling av sensur, må eksamen spres i en periode på ca 5 uker.

Generelt kan man konstatere at ulik praksis knyttet til semesterets lengde og eksamensavvikling er et sammensatt tema, og eventuelle endringer vil ha konsekvenser for andre aspekter ved vår utdanningsvirksomhet. Det er helt opplagt at studentene har krav på at undervisning og vurdering organiseres i en form hvor hele semesterets lengde brukes fullt ut for å sikre kvalitet i en forskningsbasert utdanning. De senere årene har fagmiljøene brukt mye tid og ressurser på å definere utdanningene på nytt i forhold til læringsutbytte og kvalifikasjoner, men vurderings- og undervisningsformer er ikke nødvendigvis tilstrekkelig justert i forhold til disse. På bakgrunn av dette, og i tråd med diskusjonene knyttet til å utvikle gode vurderingsformer som er tilrettelagt for å vise kandidatenes læringsutbytte, ønsker vi å drøfte mulige tiltak. Fagmiljøene må selv bestemme hvilke vurderingsformer som passer best utfra fagenes egenart, men det er generelt ønskelig å redusere antall skoleeksamener slik at eksamensavvikling ved UiB tar mindre tid. Dette ønsker vi å følge opp i løpet av våren.