Unoter fra en homogen gruppe

Den såkalt "upolitiske" Studentlisten foreslår reform av valgordningen til Studentparlamentet (SP). Det største studentpartiet vil at SP-representantene velges ved hvert fakultet i stedet for et felles valg for hele universitetet.

I skrivende stund vet ikke vi i de øvrige listene om forslagets detaljer - bare hva forslagsstillerne forteller Studentradioen. Studentlistens Bjørn-Anders Hind sier han vil det skal velges "et antall representanter fra hvert fakultet basert på størrelsen på hvert fakultet".

Begrunnelsene for forslaget faller i to kategorier. Den første gir partifellen Thor Haakon Bakke: mange [representanter] har en "ideologi som kommer fra partipolitikken". Bakke mener at reformen tillater at man "i stedet for bare å diskutere partipolitikk som egentlig er kunstig, får man diskutert helt konkrete saker som man ønsker å jobbe med." Tanken er altså at studentpolitikerne som er ideologisk motiverte bare prater tåkeprat og aldri fremmer konkret politikk. Blir vi bare kvitt ideologiske og interessepolitiske motsetninger, blir studentpolitikken langt mer innholdsfylt!

For "Studentparlamentet kan fungere som et slags bedriftsstyre. Det er en homogen gruppe vi snakker om, man finner få konfliktlinjer".

Dette er en virkelighetsforståelse som vi fra de "politiske" listene ikke helt forstår. Den "upolitiske" Studentlisten har rent flertall sammen med fakultetsrepresentantene, og har hatt det i årevis. "Upolitiske" kandidater besitter et stort flertall av de sentrale tillitsvervene ved UiB - 3 av 4 av Arbeidsutvalget, deriblant SP-lederen Livar Bergheim. Da kan vel ikke "partipolitikk" stanse Studentlisten fra å drive skikkelig tillitsmannsarbeid?

Ideologiske konfliktlinjer i universitetspolitikken er det derimot mange av. Bør universitetsutdannelsen innrettes sterkere mot arbeidsmarkedet, eller bør den teoretiske utdannelsen være i fokus for det kvalitetshevende arbeidet? Ønsker vi stykkprisfinansiering av universitetene, eller rammefinansiering av forskning og utdannelse? Bør SiB ha forkjøpsrett når universitetet selger bygninger på Nygårdshøyden, slik at vi får flere sentralt beliggende studentboliger? Skal de narkomane som er våre nærmeste naboer få sprøyterom, eller bør fokus være på rehabilitering? Bør vi ha utvekslingsavtaler og forskningssamarbeid med Israel? Und so weiter...

Forsøk på å reise slike politiske kampsaker fra den ene eller andre kant i SP har (iallfall) de fire siste periodene blitt stanset av det "upolitiske" flertallet med argumenter om at sakene ikke er "studentrelaterte". Denne tannløse holdningen gjør at mange talentfulle, politisk engasjerte folk (og partier! Miljølisten! Rødt! SV!) har trukket seg fra SP, og heller sett seg tjent med å arbeide for synspunktene sine i andre fora. Studentpolitikken gjør seg mindre enn den er, og vi studenter får ikke talsmennene  i samfunnet som vi fortjener. Det er for lite politikk i studentpolitikken, ikke for mye!

Den andre begrunnelsen gir Studentlisterepresentantene ved å understreke at "lokal forankring [er] viktig". Kjernen i argumentet er at fakultetsvis representasjon gir bedre balanse mellom de forskjellige fakultetene i tillitsmannsapparatet. Det gir et "mer åpent studentdemokrati, eller studentstyre, om man kan si det sånn i steden for", mener Bakke.

Studentparlamentets legitimitet beror i den ytterste konsekvens på valgdeltagelsen. Tydelige fronter og saksorientert kommunikasjon forblir de beste virkemidlene vi har for å engasjere - det kan vise nytten ved studentpolitikk. Erfaringen med personvalg fra NTNU viser at valgdeltagelsen jevnt over er lavere enn ved UiO og UiB. Valgdeltagelse etter prosentsats alene er et grovt mål - og velgeradferden ved de forskjellige modellene må gås nærmere etter i sømmene.

Det er riktig nok et problem at det er for få representanter fra enkelte fakulteter som stiller til valg. Dette overdramatiseres noe av Bakke og Hind, siden balansen er bedre blant de sentrale tillitsvalgte - og blant dem som faktisk møter i SP. Det er tvilsomt om fakultetstilhørigheten er mer avgjørende for studentenes politiske meninger enn det generelle universitetspolitiske landskapet, men mangelen på erfaringsbredde er ikke bra, fordi det i enkelte saker kan være interessemotsetninger mellom fakultetene.

Erfaringen fra SP er imidlertid at fakultetsrepresentantene fra de minst engasjerte fakultetene ikke møter ofte. I perioder har enkelte fakulteter ikke blitt representert, eller møtt med nye representanter fra møte til møte. Det synes overmåte optimistisk at Mat-Nat skal kunne stille med kanskje fem fakultetsrepresentanter til neste år, når de ikke makter å møte med én deler av inneværende periode. De politisk engasjerte SV-, Juss- og HF-studentene gjør derfor en uvurderlig innsats på vegne av oss alle sammen.

På stående fot kommer vi altså på både gode og dårlige argumenter for og mot en reform av valgordningen. Forslaget som ble fremsatt denne uken - og som skal voteres over i neste uke - er imidlertid utilstrekkelig utredet. Detaljene i forslaget er i skrivende stund fortsatt ukjente for oss på Blå, Liberal og Sosialdemokratisk liste - så en grundig analyse fra oss er umulig å bibringe via Studvest før vedtaket skal fattes.

Det forblir for eksempel åpent om reformen Studentlisten foreslår vil fungere som  Hind og Bakke antar. Listenes viktigste begrunnelse er erfaringsoverføring. Gjennomstrømningen i tilllitsmannsapparatet er veldig stor: det er få studenttillitsvalgte som henger med lengre enn en periode eller to, og å promovere politiske saker over flere perioder er vanskelig. Partipolitiske grupperinger har allerede et institusjonelt rammeverk - Rødts Universitetslag, Høyres Studenterforening, osv. Partiene har mange medlemmer som kan organisere og drive valgkamp for partifeller. Det er de "upolitiske" som nå sogner til Studentlisten som får svekket sin organisatoriske ramme ved å gjøre alle valg til personvalg.

Mangelen på utredning og behandlingstid gjør det vanskelig å ta forslaget fra Studentlisten helt alvorlig. Er dette en måte fra de "upolitiske" å innta sitt kjente valgkamppositur: "Vi er ikke politikere: stem på oss"? Valgreglementet er demokratiets spilleregler, og bidrar til å forme valgresultatene. Endringer bør være tverrpolitisk og skje etter moden overveielse - ikke som et hastevedtak fra flertallet, like før et valg.