Vi vil gjøre Studentparlamentet tilgjengelig og relevant for alle

Studentparlamentet er dine hovedtillitsvalgte ved Universitetet i Bergen. Dette er studentene som skal påse at din stemme blir hørt av både rektor, ledelsen forøvrig, og Universitetsstyret. Vi mener at måten studentdemokratiet er organisert på i dag har gjort avstanden fra deg til Studentparlamentet alt for stor. Vi vil åpne det opp for alle.

Ordet universitet var opprinnelig en betegnelse på et lærdomsfellesskap mellom student og lærer. Sentralt for det stedet vi tar utdannignen vår er altså fellesskapet. Det er også slik Universitetet i Bergen skal styres. Over alt hvor ting bestemmes, skal studentene bli hørt. Universitetet er ikke bare et sted vi kan shoppe den utdanningen vi vil ha; det er også et sted vi skal være med å skape. Når for eksempel Universitet i Bergen skal bestemme om det blir riktigst at karakterer fra vidregående, eller karakterer fra årsstudium i psykologi, skal få bestemme hvem vi utdanner til å bli psykologer, skal studentene sin mening veie tungt.

For å sikre dette har vi plasser holdt av til studenter i styrer og utvalg på UiB. Vi har i tillegg fagutvalg, studentutvalg og Studentparlament. I alle disse utvalgene sitter det studenter som former saker vi vil ta opp i ulike styrer og utvalg, eller planlegger hvordan de kan vise at vi er uenig med de avgjørelsene som allerede er tatt. Avgjørelser om at lesesalsplassene til masterstudenter skal stenges klokken elleve om kvelden, eller til og med for noen stenges permanent og gjøres om til kontorer for de ansatte. Mens fagutvalg jobber med de sakene som handler om enkelte studieprogram eller institutter, jobber studentutvalg med saker som handler om hele fakultet. Sakene de jobber med kan være lokaler til studentorganisasjoner på fakultetet eller lengen på semesteret.

Studentparlamentet skal jobbe med de sakene som handler om alle studentene ved Universitetet i Bergen. Her er det mye å ta av. Blant annet har vi for få lesesalsplasser og omtrent halvparten av alle studenter som begynner på bachelor slutter før de er ferdig. Og på alle fakulteter finnes det forelesere som ikke helt klarer kunsten å forelese. I tillegg må alle bygg være åpne og tilgjengelige for alle uansett funksjonsevne. Samtidig må vi forebygge tyveri og uønskede besøk. Og hva med de internasjonale studentene? Skal ikke de være en del av universitetet på lik linje med norske studenter?

I dag er det dessverre ikke alle som opplever at Studentparlamentet driver med ting som angår dem. Det er ikke alltid like lett å se resultatene, og det mange som ikke aner hvem vi er, vi som sitter der. Vi er heller ikke flinke nok til å snakke med dere, til å ta sakene deres videre. Heldigvis har vi fire stykker som har dette som fulltidsjobb. De går på møter og snakker med rektor og eiendomsavdelingen, andre studenter på andre utdanningsinstitusjoner og prøver å holde kontakten med studentutvalgene. Likevel er disse bare fire stykker, mens det er 14 000 studenter på UiB. Da er det helt avgjørende at vi 25 andre, vi som er valgt av dere, vet hva som opptar dere på fakultetene. Så langt denne perioden er det imidlertid ingen av listene som har fremmet noen saker.

Et lite tankekors er også at vi skal representere alle studentene, men at vi de siste fem årene stort sett har kommet fra Det samfunnsvitenskapelig og Juridisk fakultet. Disse to fakultetene har til sammen hatt rundt halvparten av alle representantene mens Psykologisk, Humanistisk og Matematisk-naturvitenkskapelig fakultet har vært sterkt underrepresentert. Da er det kanskje ikke så rart flere føler at det ikke er noen som representerer akkurat dem.

 En blir med i Studentparlamentet gjennom å stille på en liste. I dag har vi fire av dem: Blå liste, Liberal liste, Sosialdemokratene og Studentlisten. Disse listene stemmer studentene på. Hvor mange stemmer hver liste får bestemmer hvor mange representanter de får i Studentparlamentet. Skal du stå på en liste, må du slutte deg til en felles plattform. Men hva om du ikke er enig med noen av de? Hvilken av listene skal du stå på da, og hva skal du stemme?

I tillegg til listene har vi fakultetsrepresentantene. Disse er tilsammen seks stykker; én fra hvert fakultet. Men er det naturlig at for eksempel studentene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bare skal ha én student som representerer de i Studentparlamentet?

Vi mener at det systemet vi har i dag gjør Studentparlamentet for lite tilgjengelig. Vi vil at hvem som helst, helt uavhengig av lister, skal kunne stille til valg til Studentparlamentet. Vi vil også at alle fakultetene skal være sikret et rettferdig representasjon, basert på fakultetets størrelse. Det vil bety at alle studentene som tilhører et fakultet selv velger hvem som skal representere de i Studentparlamentet. Da kan du stemme som du gjør fordi du er enig med noen politisk, fordi du tror vedkommende vil kunne gjøre en god jobb, eller fordi du er enig i de sakene vedkommende vil ta opp i Studentparlamentet. De som velges vil da selv stå ansvarlig for at Studentparlamentet gjør noe med den saken, og du vet hvem du skal snakke med hvis du lurer på hva som blir gjort.

Selv om en stiller som enkeltperson vil det fortsatt være rom for samarbeid på grunnlag av felles partitilhørlighet eller andre fellesnevnere. Forskjellen er at fellesnevnere ikke behøver å være partitilhøringhet, ideologi eller et partiprogram. Og skulle du være den eneste som mener det du gjør, skal du fortsatt kunne stille til valg.

Personvalg gjør det enkelt å stille til valg til Studentparlamentet. Ordningen vi foreslår sikrer også at sammensetningen av studenter fra de ulike fakultetene blir representativ for slik universitetet faktisk er. Det vil gjøre veien fra fakultetene kortere, og åpne opp Studentparlamentet for alle studenter som ønsker å engasjere seg.