Mest aktive brukere »

Kommentar.

En by blottet for empati

Illustrasjon: NINA BERGHEIM DAHL

Byrådet i Bergen nekter å innse at et sprøyterom bidrar til økt livskvalitet hos de rusavhengige.

YVONNE RØYSTED
Sist oppdatert: 04.10.11 kl. 23.14

Bergensavisen skrev sist uke om hvordan Oslo opplever at flere har begynt å bruke byens eneste sprøyterom aktivt, og at åpningstidene vil bli utvidet på grunn av sprengt kapasitet.

Til tross for dette står byrådet i Bergen fremdeles ved at et sprøyterom ikke er en del av deres ruspolitiske handlingsplan for de neste årene. Helsebyråd Hilde Onarheim (H) begrunner det med at «et sprøyterom er med på å opprettholde et rusproblem». Denne holdningen forteller om en manglende forståelse for de rusavhengiges livssituasjon.

Framfor å leke moralens voktere blir byrådet snart nødt til å innse realitetene: Når situasjonen først er som den er i dag, med en narkotikatrafikk kommunen er fullstendig ute av stand til å få brukt med, må en se på alternative løsninger. Et sprøyterom bør være et selvfølgelig tilbud i rusomsorgen, spesielt i en by med et såpass stort rusmiljø som Bergen.

STRAX-huset, kommunens lavterskeltilbud med helse- og sosialtjenester for rusavhengige, deler daglig ut rent brukerutstyr til alle som trenger det. Dette er et av de viktigste skadereduserende tiltakene som blir gjort, men er, i likhet med et sprøyterom, med på å opprettholde rusmisbruket. Hvordan byrådet derfor kan støtte dette, virker uklart. Dette viser bare at de bedriver billig symbolpolitikk i sin argumentasjon mot sprøyterom.

Et sprøyterom vil ikke bare gi de rusavhengige fysiske helsegevinster. Ifølge Statens Institutt for rusmiddelforskning opplever brukerne økt trygghet når de for en stakket stund slipper å uroe seg for forfølgelse av politi og vektere. Det vil også etablere en kontakt mellom bruker og hjelpeapparat som kan være nyttig senere, hvis en bestemmer seg for å prøve å bli frisk.

Selv om målet skal være å hjelpe sprøytenarkomane ut av avhengigheten, betyr det ikke at vi ikke skal hjelpe dem mens de fortsatt er avhengige. For mange har rusen vært den viktigste delen av livet deres i flere år. De er nødt til å få ta en eventuell avgjørelse når de selv er klare, med den rette motivasjonen for et liv fullstendig fritt for rus. Kun da vil det være en reell sjanse for at de vil klare seg etter endt behandling.

Det er ikke sånn at et sprøyterom vil bli tatt i bruk av alle heroinmisbrukerne i Bergen. Det ville vært et urealistisk mål. Men det vil i motsetning til nulltoleranse signalisere at myndighetene bryr seg om de narkomane, og ønsker å hjelpe dem i den situasjonen de befinner seg i idag.

Da Stoltenberg-utvalget i fjor sommer la frem en rapport med 22 konkrete forslag til hva som bør gjøres i narkotikapolitikken, var ett av rådene å utvide dagens sprøyteromordning til å bli en del av et større og mer helhetlig hjelpetilbud. De mente hovedårsaken til at dagens sprøyterom ikke hadde flere brukere var mangelfulle lokaler og begrensede åpningstider.

Her har Bergen en unik mulighet til å lære av Oslo, og bygge opp tilbudet på en bedre måte helt fra bunnen av. Likevel vil ikke byrådet gripe den muligheten til å gjøre hverdagen litt tryggere for de som lever i den farligste tilværelsen av oss alle. Kun den som overlever vil få sjansen til å bli frisk.

Yvonne Røysted er nyhetsjournalist i Studvest.

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.