Er livet på Facebook?

Like før nyttår innså Mikal Rønne, student ved Kunsthøgskolen i Oslo, at han var avhengig av Facebook, og bestemte seg for å slette profilen sin. Han skriver om beslutningen i en kronikk i Aftenposten. «Ikke på Facebook lenger? Sosialt selvmord eller?», kommenterte en venninne av han. Kanskje var det nettopp det. Gjennom Facebook holdes kontakten med venner og bekjente ved hjelp av statusoppdateringer, deling av bilder og chatting. «Jeg så det på Facebook», er blitt en legitim kommentar når venner forteller hva de gjorde i helgen, eller når en bekjent har dumpet eksen. Invitasjonsfunksjonen er kanskje den viktigste for studenter. På Facebook inviterer venner og bekjente til fest, utesteder oppdaterer om ulike arrangementer og konserter, og engasjerte oppfordrer til demonstrasjoner og protestaksjoner. Er man ikke på Facebook, vet man det kanskje ikke.

Og Norge er på verdenstoppen når det gjelder Facebook-bruk. Norske medlemmer bruker nettsamfunnet gjennomsnittlig 30 minutter daglig, og for unge mellom 15 og 29 år er det tilsvarende tallet 45 minutter. Selv om Facebook kan være nyttig tidsfordriv, gir nettsamfunnet mer enn praktisk informasjon. Statusoppdateringer inneholder ofte opplysninger om hva Facebook-venner skal, og ved å studere lister over deltakere på arrangementer, kan man lett vite hvor disse befinner seg. Facebook selv bygger også opp om overvåkningsmentaliteten. Nylig kunne nordmenn ta i bruk «Facebook Places» for mobil og Iphone. Hensikten med funksjonen er å gjøre det mulig for Facebook-venner å følge hverandres geografiske bevegelser til enhver tid. Datatilsynet er kritiske, og frykter at kriminelle og reklamebransjen kan utnytte informasjonen. Samtidig kan man lure på hva som er vitsen? Hvorfor skal man vite hvor folk befinner seg?

Opplysningene fra Facebook bidrar også til at man kan se etter mønstre, og tolke og trekke slutninger om informasjonen man har tilgang til. «Hvorfor kommenterer de alltid statusene til hverandre? De har sikkert noe på gang.», tenker man kanskje når en man har i kikkerten stadig legger merke til en annen jentes ytringer på nettsamfunnet. Tolkningsmulighetene blir flere gjennom «Friendship Pages», som nordmenn kunne ta i bruk i november. Funksjonen gjør det mulig å gå gjennom Facebook-vennskapet sitt med en annen venn, eller to av vennene sitt vennskap helt fra da de ble «venner» på nettsamfunnet. Bilder som er tatt av disse, og meldinger vennene har sendt til hverandre i løpet av vennskapet er tilgjengelig. Man kan tolke seg fram til hvordan og hvorfor uskyldig flørting ble til samboerskap, som senere tok slutt. Ifølge Facebook skal funksjonen frembringe gamle minner. Men er egentlig informasjonen til glede for den som får vite det, eller dem som er involvert? Og hva om informasjonen eller tolkningen av den gir et uriktig bilde av virkeligheten?

Kort tid etter at Mikal Rønne, studenten ved Kunsthøgskolen i Oslo, slettet seg fra nettsamfunnet, ble venner og familie bekymret og lurte på om alt var bra med han. De analyserte hendelsen som om det hadde skjedd noe alvorlig, men Rønne selv hadde det fint. Er opplysningene fra Facebook blitt definisjonen på hva som er sant?